Høsttrening!

Litt om novemberføre, barneidrett og alternativetreningsformer...

November er her med sine typiske variasjoner i vær og føre. Vi startet med flott snø, og det kom et håp om tidlig oppstart på en flott ski sesong. Men den gang ei, i herfall ikke her i nærområdet. Det ble mildvær og slaps. Noe av det verste å løpe i, da er det mye bedre å løpe på kald snø.
Jeg var ute og løp en tur på torsdag (nødvendig ærend, skulle hente bil som hadde fått på vinterdekk), det ble en våt fornøyelse, fortau som var blitt brøytet var bare, men der det ikke var blitt brøytet måtte jeg kave meg frem i 20 cm slaps, og det var ikke gøy. Derfor har det blitt mest styrke og alternativ trening den siste tia. Litt av den alternative treningen har bestått av å dra unger på akebrett. Noen kan si jeg skjemmer bort ungene ved å gjøre dette, jeg ser på det som bra trening og at ungene itillegg har det gøy.  Det var faktisk ganske tungt å dra to unger på akebrett i tung vår nysnø, og det kjente jeg godt i låra etterpå.

Ellers har jeg den siste uka gått på kurs, "Aktivitetslederkurs for bareidrett". Jeg er utvalgsleder for Idrettskolen for Søre Ål idrettslag dette året, og i den forbindelse fikk jeg delta på dette kurset. Det var utrolig inspirerende, og jeg har fått mange gode tips til aktiviteter og inspill til hvordan isnpirere, motivere og skape idrettsglede hos barn.
Jeg selv deltok ikke i noen form for idrett når jeg var yngre, men startet først å trene når jeg hadde fått barn. Og er nå blitt veldig glad i å bruke kroppen til fysisk aktivitet. Dette vil jeg gjerne formidle videre. Jeg har følt meg litt blank siden på dette område og det har til tider føltes som jeg har påtatt meg en litt for stor oppgave ved at jeg ikke har noen erfaringer fra barneidrett, det har kun gått på vilje, dette vil jeg få til. En kan liksom ikke ta meg seg 25 unger i 2. og 3.kl ut på løpetur i en time, eller motbakkeintervall.
Men endelig føler jeg at jeg har fått litt ballast. Men det viktigste er jo at jeg synes det er gøy å være med ungene og se at de har det gøy når de driver på. Idrettskolen skal jo være et alsidig tilbud hvor leken står i forkus.

I dag skal jeg prøve meg på en intervalløkt. Utrordringen blir å finne en noenlunde bar strekning som passer. Senere i dag skal vi arrangere barnebursdag for 57 3.klassinger. De har ønsket seg gymbursdag, utfordringen blir å aktivisere så mange barn i en rativt liten gymsal, men litt anerledes bursdagsfeiring blir det. Som mor synes føler jeg at noen av mine visjoner har nådd frem til vår datter, når hun og to venniner som også skal feires, når de selv kommer og ønsker seg gymbursdag! De er aktive fotball og håndball spillere så det gjennspeiler jo deres interesser, og det synes vi som foreldre er supert. Tror nok at dagens "feiring" fort kan bli ei lita treningsøkt for oss foreldre også, ihvertfall kan jo fort pulsen fort øke når vi skal mate og aktivisere så mange barn:-)

Vi gleder oss!

Livet som mamma...

I dag skulle jeg liksom ut på langtur.... Etter 10 min ringer telefonen, fra barnehagen...(aldri et godt signal når barnehagen ringer). Minstemann hadde skada seg, lå i halvsvime, grein og ropte på mamma og ville ikke roe seg. En del av meg tenkte typisk, skal jeg aldri få gjennomført denne langøkta mi, mens morsinstinktet mitt ikke kunne komme meg fort nok til barnehagen. Ja ja, slik er livet som mamma -uforutsigbart men utrolig verdifult.
Det må jeg ofte minne meg om de dagene jeg blir frustrert over at jeg ikke får tid til å trene, fordi jeg mangler barnevakt eller dagene blir fullt opp med aktiviteter som angår ungene. Jeg tar meg av og til i å glede meg til de blir større og mer selvstendige, da blir jeg litt irritert på meg selv. De er fantastiske i den alderen de er nå, de blir jo egentlig så altfor fort store og selvstendige. Dette prøver jeg å minne meg på hver dag, og heller verdsette de dagene jeg får en time eller to til trening. Trening er jo bare en hobby, mens ungene er livet mitt!

Uka mi...

Mandag:

Langtur stod på programmet, drømmedag med fint vær barnefri og hele formiddagen alene! Startet i rolig langturtempo, måtte kjempe litt for å holde pulsen nede (må prøve å bli flinkere til å deffinere treningene, trene hardere på de harde øktne, og roligere på de roligere. Har hatt en tendens til at alle treningesøktene mine har hatt samme intensitetsnivå....). Etter 30 min fikk jeg tlf fra legen (av og til dumt å ta med tlf på løpetur, men tilfelle syke barn, foto, musikk pleier jeg stort sett å ta den med), hadde time senere på dagen fikk spm om jeg kunne komme tidligere -jeg er et ja menneske så jeg sa ja til det. Selv om det ikke ble noen langtur på meg den dagen....
tid:42min
avstand: 6,5km
fart: 6:30
gj.puls 145

Tirsdag:

Styrke i slynger

Onsdag: 

Hviledag

Torsdag:

Harøkt, deilig å springe litt fortere enn det jeg har gjort i skogen de siste månedene. Kan jo ikke sammenlige farten på paddeflat grusvei og kuppert skogsterreng, men det var godt å se 5 tallet igjen, lenge siden sist:)
tid 43min
avstand 8km
fart 5:26
gj.puls 161

Fredag:

Motbakke intervall, med staver (eller er det elghufs det heter???)
4 drag på 6 min hver.
tid 1t 5min inkl oppvarming og nedtrapping.

Lørdag:

Hviledag

Søndag:

Dugnad med å sette opp lavvo i barnehagen, lagde tau-klatre-park.
Planen var å løpe etterpå, men litt sliten og lite motivert ble det istedenfor styrketrening i slyngene.


I morgen SKAL jeg på LANGTUR!!!

Evaluering av barfotsko

Nå har jeg løpt med barfotskoa mine i 2,5 mnd. Og det er på tide med en liten oppsumering. Ryggen har i samme periode gått fra vond til mye bedre. Det er nok flere faktorer som har spilt inn på dette, men jeg er overbevist om at endret løpeteknikk og hovedsaklig løping i svært kuppert terreng har vært gunstig. Synes det er utrolig deilig å løpe med en sko med så tynn såle i terrenget. Jeg opplever at det er lettere å løpe på glatte steiner og sleipe røtter når jeg har en sko som former seg etter underlaget. Med en normal terrengsko som er solid og kraftig så vil en ikke oppleve samme "nærkontakt" med underlaget.
Når en løper med en sko uten demping må en lande mer på forfoten, dette opplevde jeg at ikke var noe særlig problem når jeg løper i skogen, for i ulendt terreng så har jeg hatt denne løpeteknikke tidligere, uten egentlig å være klar over det.  Var kanskje litt ekstra stiv i leggene de første turene, men dette gikk fort over. Men på vei til skogen har jeg en strekning på ca 200m med asfalt, opplever denne strekningen som mindre behagelig. Synes det er vanskeligere å lande på forfoten på så hardt underlag. Det krever nok mer trening for å vendte foten til dette enn i terrenget. Jeg får se etterhvert om jeg får teste ut mer av dette. Men av hensyn til ryggen (og råd fra kiropraktor) så har jeg nesten utelukkende holdt meg i skogen de siste månedene. Derfor er jeg litt spent på vintersesongen, nå er snart mine kjære skogsstier nedsnødd for vinteren. Og selv om det meste av treningen nå fremover kommer til å foregå på ski, vil jeg prøve å ha minst en løpetur i uka for å opprettholde løpeformen. Bør det siden jeg har planer om maraton i midten av juni. Så nå skal jeg teste ut mine kjære barbeint sko på grus og snø, så får vi se om jeg blir like fornøyd med det. Fordelen med barfotsko og ikke fivefingers er i hvertfall at jeg slipper å kjøpe spesialsokker når temperaturen synker og sokker bli påkrevd.

Liten og lett!

Som jeg har srevet tidligere ble jeg veldig inspirert av boka "født til å løpe", og det var etter å ha lest de teoriene som ble presentert der at jeg fikk lyst til å prøve sko uten demping. Jeg har opplevd at dager ryggen har vært veldig vond og jeg har tatt meg en løpetur i terrenget, så har jeg blitt bedre etterpå. Så jeg er styrket i troen på at mennesket et "født til å løpe". I hvertfall for mitt vedkommende er ikke en ekstra ryggvirvel et hinder for å fortsette å løpe (slik jeg fryktet i sommer), men derimot så har det blitt en enda sterkere motivasjon for å fortsette å løpe for å holde smertene borte. Det kan jo ikke bli bedre - gjøre det jeg liker for           å holde smertene borte:-)

Kort oppsumert:

• bedre kontakt med underlaget
• bedre løpsfølelse, 
• like foreløpig ikke å løpe på asfalt med dem
• forfot-løping falt seg helt naturlig i terrenget

Kan absolutt anbefale barfotsko, spesielt for løping i terrenget!

Høstferie og høstforkjølelse

Det er så typisk, når ferien kommer dukker også sykdom opp..... Vi har ikke vært sengeliggende, men litt små snufsete alle mann. I høstferien tok jeg med ungene til mine foreldre i Stavanger. Med meg i bilen hadde jeg også rulleski, slynger, joggesko og store planer om å trene MYE.... En slags treningscamp:-) Men våknet opp med sandpapir i halsen og et tungt hode. Fikk trent litt i slynga, gått litt tur og en bitteliten intervall økt, mer tok jeg ikke sjansen på. Ville helst ikke forverre situasjonen. Og kanskje like greit, for Stavanger bød på skikkelig vestlands høstvær.... MYE regn og vind, ikke så kaldt men surt nok. Så det ble ikke treningscamp, men restitusjonscamp :-) Greit nok det.

Gikke meg en tur i byen i går, skikkelig flotte høstfarger om dagen.

I høst har vi som familie gjort noen prioriteringer, jeg skal ikke jobbe så mye. Siden mannen min er delvis ukependler og med små i huset fungerer det ikke at jeg jobber fult (prøvde i 8mnd, og det holdt på å knekke oss alle). Nå skal jeg ta meg en pause, og komme til hektene igjen. Det er mye som har blitt dyttet til side i en hektis hverdag som jeg nå skal prøve å rydde opp i. Dette gjelder både fysisk rydding, men vel så mye mentalt. Jeg prøver å roe tempoet og å være tilstede, og ikke tenke for mye på alt som burde vært gjort og som skal gjøres. Jeg vil helst bare være 100% tilstede her og nå. Det er faktisk ikke så lett å roe ned  som det høres ut som. For det første er listen over "burde gjort" og "skal gjøre" veldig lange og den dårlige samvittingheten liegger der og ødelegger mye. Men samtidig kommer det mange tanker og "grums" opp når man får tid til å kjenne etter.
Det er her trening kommer inn. Det er utrolig viktig for meg å komme meg ut å trene. Under lange løpeturer alene får jeg virkelig rensket opp i hode mitt. Trening har også fått en annen betydning for meg, siden jeg ikke jobber så mye lenger så er fremgang på treningsfronten blitt viktigere enn før. Det handler om at jeg ønsker å prestere på en front her i livet. Og for øyeblikket så er ikke karriere aktuelt, derfor fokuserer jeg nå først på familien og så trening. 

I dag skal jeg ut og teste formen igjen. Foreldremøte ikveld, og siden barnevakten kommer litt tidlig rekker jeg en liten løpetur, hurra:-)

Flott by!

Intervall

Som periodevis alenemor må en være litt kreativ for å få tid til trening. Selv om intervall ikke er favorittøkta mi, då har den noen fordeler. Det tar relativt kort tid og kan gjøres på et avgrenset område. Så i dag tok jeg med meg mine søte små bort til fotball banen. Ungene ble utstyrt med en ball mens mamma sprang rundt banen og pusta og pesa..... :-) kjempeøkt.... I den grad intervall kan være det. I dag hadde jeg seks drag på 1 min, avsluttet med 3 drag i motbakke ca 2 min hver.

Min kjære garmin har jeg nå hatt i ett år, men i dag testet jeg for første gang intervall funksjonen. Og det blir ikke siste gang. Skjønner ikke hvorfor jeg ikke har prøvd det før. Så mye lettere å holde intensiteten ut hele draget når jeg vet at klokka piper når jeg er ferdig.

Første langtur på lenge -deilig

Det er 3,5 mnd siden sist jeg løp langtur. Derfor var jeg ganske spent på hvordan dette skulle gå. Satte ungene hos besteforeldrene slik at jeg og min kjære kunne løpe sammen. Endelig løpedate :-) Vi fant ut at vi skulle løpe store deler av birkebeinerløpya, med noen flere innslag av terrengløping på grunn av min rygg. Det har vært mye flott høstvær siste uka, så i følge min mann som løp løpet forrige lørdag var løypa mye tørrere og finere i dag. Det var deilig å kjenne at kroppen fungerte også etter 1 time, som mine lengste turer i det siste har vart. VI sprang i ganske ulendt og krevende terreng så farten er ikke mye å skryte at, men jeg kan loggføre 16 km, dette brukte jeg 2t og 8 min på.

Barndommsminner om Brødrene Dal dukket opp da vi fant ei dør midt ute i skogen hihi..

Flotte skogsstier!

Min kjære, fantastisk med en felles hobby!

Dagens tur startet og endte ved Mesnasaga.

Førnøyd etter endt langtur, jeg klarer fremdeles å løpe over 2 timer!

Eller har ukas trening sett slik ut:

• Mandag: Intensiv økt - intervall, hoppetau og styrke, totalt 40min
• Tirsdag: hviledag
• Onsdag: hviledag
• Tordag: morgentur, 5,8km,45 min, gj.puls 153
• Fredag: rulleski, 5km, 35 min, løping 7km, 40min, gj.puls 157
• Lørdag: hviledag
• Søndag: Langtur, 16,4km, 128min, gj.puls 144

Har fullet ut at det kan være lurt å ha noen testrunder for lettere kunne se progresjon. Så den runden jeg løp på torsdag (terreng) og den runden jeg hadde på fredag (flat mark) skal jeg benytte som testrunder.

Fornøyd etter to økter i dag.

På dagsplanen sto rulleski, fikk pressa inn ei økt med staking på 35 min, ca 5km. Men var liksom ikke helt fornøyd. Så rett før leggetid kom jeg meg ut. Men det er høst og mørkt i skogen om kvelden så jeg måtte finne på noe annet. Jeg kjørte (liker egentlig ikke å bruke bilen når jeg skal løpe, men i dag hadde jeg ikke lyst til å løpe i bakker, noe som er en nødvendighet når nan bor midt i en...)ned til Strandtorget, og sprang langs strandpromenaden langs Mjøsa. Etter å kun ha løpt i skogen og veldig kupert terreng var det deilig å løpe på flat grusvei og gire opp tempoet noen hakk.
Men etter en sommer med lite løping har ikke farten økt akkurat.... Det endte med en tur på 7km på 40 min. Uansett så var det morsomt med litt variasjon:-)

Deilig morgentrening

Det er ikke så ofte anledningen byr seg, men det er helt fantastisk å komme seg ut om morgenen og løpe en tur! Lav sol og rim i gresset var den beste starten på dagen jeg kunne fått! Må prøve å få gjort dette oftere:-)

I gang med trening igjen

Da er jeg tilbake etter en liten pause. I de siste ukene har jeg hatt behov for en pause fra alt. Har trappet ned på jobb, og av ulike årsaker har jeg besluttet å ta en litt roligere høst. Etter siste arbeidsdag i full stilling kjente jeg virkelig hvor sliten jeg var (eller det var vel først da jeg virkelig klarte å kjenne etter). Det har rett og slett blitt litt for mye for meg med tre barn, full jobb og en mann som ukependler. Jeg klarer det rett og slett ikke i lengden. Resultatet ble en familie hvor ingen hadde noe overskudd, alle litt slitne og vi ble liggende bak på alle fronter. Og jeg hadde hele tiden følelsen av at jeg ikke strakk til og at ingen ting ble bra nok. Og når ryggen er trøblete og jeg sliter med mitt forhold til mat kolapset jeg litt da det endelig ble roligere dager. Nå har jeg kommet meg litt igjen. Prøver å kjenne etter hva jeg har behov for nå, og være litt "god" med meg selv. Har jeg det bra klarer jeg å være en bedre kjæreste og en bedre mamma og da blir det bedre for alle.

Synes det er fantastisk å kunne trene på dagtid, det er så godt å komme seg ut i dagslys. Og virkelig ha tid til å trene, og slippe tankene om at jeg ikke bør trene for lenge fordi det er så mye som jeg burde gjort hjemme.....
Ryggen er også blitt mye bedre de siste ukene, tror nok roligere dager har hjulpet. Det satt nok litt stress bak der også..

Eller var det jo birkebeinerløpet på lørdag, det ble egentlig en ganske tung dag. Det var jo høstens hovedmål som jeg hadde sett frem til. Selv om jeg har blitt såpass bra at jeg fint kunne gjennomført valgte jeg å ikke løpe siden jeg nesten ikke har løpt i hele sommer, så det hadde nok blitt ganske tungt å komme gjennom. Siden jeg tross alt bor på Lillehammer kom jeg ikke utenom alt birken ståket (som jeg egentlig synes er gøy, bare ikke denne gangen siden jeg hadde så utrolig lyst til å delta selv....). Men familiens ære ble forsvart, når både min kjære mann sprang løpet, og alle tre ungene deltok i barnas birkebeinerløp. Det gjorde godt for en løpeglad mamma se sine tre små oppleve løpeglede!

Den siste uke har jeg virkelig hatt noen flotte turer. Jeg har frem til nå latt pulsklokka ligge hjemm når jeg har trent, har fokusert på å kjenne etter hva som føles bra for kroppen. Både når det gjelder fart og lengde. Jeg har kun holdt meg i skogen og kuppert terreng. Tror nok dette har vært lurt, i hvertfall så føler jeg det begynner å gå fremover.
Det hjelper virkelig mot det tungsinnet jeg har kjent litt på i det siste. Deilig med noen oppturer. Trening er jo den beste terapi, og det kjenner jeg nå at jeg trenger. Kom inn i en vond spiral her, som jeg nå bare må jobbe meg ut av igjen.
Altså fant jeg frem pulsklokka igjen. Nå ligger fokuset på kvalitet og variasjon. Ser fram mot en høst med mange bra treningsturer :-)

 

Ukas trening:

mandag: løping i terreng, ca 1 time (uten pulsklokke)
onsdag: styrke trening i slynge
torsdag: rulleski 8km
fredag; løping i terreng, 1,5 t (uten pulsklokke)
søndag: løping i terreng, 1,08t 8 km (det kipe med kuppert terreng er at det går så tregt, ikke motiverende     å se på farten på klokka mens jeg løper. Men bortsett fra det synes jeg det er fantastisk å løpe i skogen...)

Jeg klarer ikke gå....

Kiropraktoren min har anbefalt meg å gå, det skal være bra for ryggen. Så nå har jeg kommet meg ut på tur noen kvelder. Jeg starter med å gå, men klarer det bare ikke, når jeg kommer inn i skogen må jeg bare løpe. Kroppen setter automatisk i gang. Og det føles så bra. Jeg har prøvd å holde litt igjen og gå innimellom. Men heldigvis kjennes det bra både for rygg og bein når jeg løper. Har prøvd med forfotløping for å dempe belastningen. Og det føles faktisk ganske bra.
I dag hadde jeg på meg barfotskoa mine. Og det føles litt ulogisk å bruke sko uten demping når jeg samtidig prøver å skåne ryggen. Men har tro på at det skal gå bra. Jeg ble ganske overbevist av å lese "født til å løpe" i sommer, så nå synes jeg egentlig det er ganske spennende å kunne teste ut teorien. Så får vi se om det å løpe uten demping vil føre til mindre skader....

Flotte forhold, lite trafikk, flatt og relativt ny asfalt!

Rulleski

Ellers fikk jeg meg en rulleski økt i formiddag. Det er ikke ofte jeg får to økter på en dag, så nå er jeg rimelig fornøyd!
Fikk rulleski for et par år siden, men de har desverre ikke blitt så veldig mye brukt. Men det er jo egentlig veldig bra trening, så nå skal jeg bli en litt flittigere rullskigåer :-)
En årsak til at jeg ikke har gått så mye på dem er at jeg er redd og usikker, det skal ikke mange grader nedoverhellning før jeg trekker meg. Jeg har derfor måtte kjøre til passende trekninger og gå frem og tilbake. Siden jeg bor midt i en bakke har jeg også blitt kjørt til bunn og gått hjem, evt gått oppover og henta. I dag fant jeg en flott plass å gå, innebar å måtte kjøre litt, men så var det derimot supre forhold. Jeg kunne gå i 2-3 km uten å måtte snu, så jeg slapp å måtte gå frem og tilbake på et kort strekk. Så nå skal jeg bli flinkere, prøver en tur i uka.


Totalt i dag

Rulleski,

• 34 min
• 5,76 km
• 6:00 min/km

Skogstur

• uten pulsbånd og klokke, men ca 90 min kombinert løping og rask gange

En tur i tenkeboksen og revurdering av målsettninger.

De siste ukene har jeg vært litt i tenkeboksen angående trening og målene mine fremover. Jeg hadde mål om merke på birkenløpet i september, og hadde derfor store planer om mye løping i sommer. Spesielt å trene mye på hurtighet, siden jeg hadde fokusert mest på lengde før maraton i juni.
Men jeg kom ja aldri helt igang med trening etter maraton. Tok det rolig et par uker etterpå, lot kroppen restituere seg, men så slo jo ryggen seg vrang.
Det har derfor bare blitt noen få korte løpeturer.
De siste ukene har jeg gått til kiropraktor, han har nå funnet årsaken til problemene -jeg har en ekstra ryggvirvel helt nederst i korsryggen, det er denne som skaper problemer.

Så nå har jeg altså revurdert hele situasjonen. Planen min blir derfor å droppe birkebeinerløpet. Om jeg skulle bli i stand til å løpe, har jeg jo uansett løpt så lite de siste mnd at det ville blitt veldig tungt og ikke noe peronlig rekort. Isteden for så vil jeg fremover fokusere mest på å komme igang med trening igjen. Og da tenker jeg mye mer variert enn tidligere.
Håper at jeg i løpet av ei uke vil få til:

• 3-4 økter i slynge, stryke og stabilitet
• en langtur på sykker (våger ikke langtur på beina ennda)
• en motbakke intervall løp i terreng (både motbakke og terreng er skånsomt for rygg, så håper at jeg greier dette)
• en tur på rulleski

Nå håper jeg at jeg skal få til dette, og komme ordentlig i gang med trening igjen. Og at litt mer variasjon vil være bra. Og at jeg gradvis de neste ukene (kanskje mnd) kan legge inn litt mer kondisjons trening av lenger varighet, helst på beina :-)
Mitt nye store mål vil nå være meket i Birkebeiner rennet 2013.

Ellers har det vært ei uke med litt blanda føleslser angående mat problemet mitt. Både godt og vondt å innrømme problemer. Men jeg har egentlig vært ganske flink hele uka, ikke tømt skuffer og skap. En liten sprekk i går, typisk sliten fredags ettermiddag -sulten og lei, småspiser mens jeg lager middag til familien. Prøvde å si til meg selv stopp, dette vil du ikke, men det gikk ikke. Har prøvd å si til meg selv at det er greit, jeg er ikke et svak, selv om jeg hadde en sprekk. Men usikker på om jeg tror på det......
Jeg har også tenkt å prøve å rive meg litt løs fra det ekstreme sunnhets fokuset mitt, og prøve å spise det samme som resten av familien spiser og ikke sitte der med min egen mat. Så jeg prøvde lasanje, men dette var ikke noen suksess. En times tid etter at måltidet var inntatt blir jeg veldtig "tåkete" i hode. Alt rundt meg oppfattes som kaos og mas. Dette har jeg kjent tidligere også når jeg spiser sukker eller hvetemel. Så jeg konkluderer med at jeg ikke tåler det. Klarer ikke å gå rundt å ha det slik. Jeg vil heller være tilstde klar i toppen!! Så da får jeg heller ha min egen mat de gangene slik mat serveres.

Nå skal det bli godt med lørdagskveld med familien og på menyen står hjemmelaget sushi og sjokoladenugat (Laget av: dadler, kakao, kokos, mandelmel, vanilje, hemp protein, spirulina og litt kaffe.)
Kjempegodt!

Hjemmelaget sjokoladenuga!

(Laget av: dadler, kakao, kokos, mandelmel, vanilje, hemp protein, spirulina og litt kaffe.) Kjempegodt!

Sykkeltur i sommervarmen !

I dag ble det sykkeltur på meg. En flott runde på 41 km om Øyer og Fåberg. Har ikke syklet så veldig mye før, så jeg kjenner det godt i rumpa:-) - men hører det skal bli bedre etterhvert. Synes faktisk det beynner å bli ganske gøy å sykle, har ikke vært så veldig stor fan tidligere. Men har så smått begynt nå for å kunne variere treningen litt. Og så er det jo litt morsomt å komme seg litt lenger, og se litt større områder enn det en gjør når en løper.
I dag var det ordentlig sommervarme, så det var deilig å kunne være ute og trene. Har jo ikke blitt så mange langturer, hverken til i joggesko eller på hjul i sommer. Og det kjente jeg. Men desto bedre blir følelsen ettepå, når jeg kan notere 41 km og ei økt på 2,5 timer. Ikke så rask enda, men det kommer forhåpentligvis!

Utsikt oppover mot Øyer.

Og ikke minst deilig å komme hjemm til familien som sitter på verandaen, ferdig grillmat og bare venter på meg. Slike dager som i dag er gull!

Jeg innrømmer at jeg har problemer.

På tide å legge korta på bordet....

Den siste tia har ikke vært bare lett. Siden jeg i sommer ikke har fått trent så mye på grunn av vond rygg begynner ting å skje i hode mitt. Løping er som terapi for meg, å kunne være alene med meg og mine tanker mens kroppen jobber er helt fantastisk for psyken. Så når denne rutinen brytes kommer det litt grums opp til overflaten.... Og jeg har blitt tvunget til å gjøre noen erkjennelser, og innse noen sannheter som jeg ikke har hatt lyst til å se.
For å ta det fra starten.
I omtrent alle år har jeg vært overvektig/øvre sikt av normal BMI, i en periode var jeg ganske kraftig overvektig også. Aldri vært aktiv i noen idrett eller trent. Jeg har alltid hatt dårlig selvtillit og negativt syn på egen kropp. Jeg har opp igjennom årene vært igjennom flere perioder med slanking - prøve å bli fornøyd som jeg er - uten at noe av dette har vært vellykket. Jeg har alltid brukt mat som trøst. I perioder har jeg røykt, erstattet mat med nikotin, jeg har kasta opp, prøvd pulver og andre ulike dietter. Den lille treningen jeg gjorde var utelukkende for å gå ned i vekt.

Har fått tre barn, i hver svangerskap gikk jeg opp ca 30 kilo, og var enorm. Men etter fødslene gikk jeg enda mer ned i vekt enn jeg hadde gått opp. Så etter to barn hadde jeg endelig en kropp jeg ønsket. Fikk nr tre og kom meg ikke helt ned. Startet å trene, og sammen med min mann meldte vi oss på Birkebeinerløpet for å ha en motivasjon for å komme oss ut å trene. Og det var da jeg ble hekta på løping. Så etter det har jeg løpt fordi jeg har vært avhengig og ikke fordi jeg skulle slanke meg. Jeg har blitt veldig glad i å trene, prøver å variere både med sykling, styrke og ski. Så nå trener jeg fordi jeg elsker det. Men mitt trøblete forhold til mat har ikke blitt bedre selv om jeg trener mye. Jeg skulle bare få vekk et par kilo... Og det har resultert i et helt forvirra tankesett om meg og min kropp. Mislykka slankekurer har gitt dårligere selvfølelse, tanker om at jeg er svak og ikke klarer det jeg bestemmer meg for. Mannen min har hele tiden støtta meg og sagt at jeg er bra som jeg er, han har prøvd å få meg til å forstå at det sitter kun i mitt eget hode. Men det har liksom ikke nådd inn. Jeg innrømmer det nå, jeg tenker FEIL. Men en ting er å innrømme det. En annen ting er å endre på det.
Jeg er nok i overkant hysterisk i å spise sunt, får dårlig samvittighet med en gang jeg spiser noe som ikke består av "rene ingredienser", inneholder sukker, hvetemel eller usunt fett... I perioder er jeg fantastisk og er veldig nøye på alt jeg spiser. For så å kollapse helt og stappe i meg alt jeg har nektet meg i løpet av en kveld.... Ellers kan jeg også "sprekke" og spise menger av sunn mat. Men resultatet er det samme, jeg føler meg dårlig både fysisk og psykisk etter en slit overspising. Jeg blir enormt skuffelse over meg selv, vondt i magen, lovnader om bedring og faste dagen etter for å kompensere for kaloriinntaket. Men så snart vonde følelser dukker opp igjen tyr jeg til mat som trøst igjen. Det er på tide å innrømme at jeg har en spiseforstyrrelse. Jeg overspiser. Jeg kan ikke ignorere det lenger. Skal jeg bli bra må jeg stare å jobbe med meg selv. Nå er jeg så sliten av å hele tiden være misfornøyd, og ikke føle at jeg lever opp til mine krav. Jeg orker rett og slett ikke mer. Jeg vil bare være fornøyd, om det er med en ekstra bilring så får det være. Jeg vil så gjerne bare bli fornøyd.....

Jeg spiser:
- når jeg er sliten
- når jeg står overfor oppgaver jeg ikke vil eller vet hvordan jeg skal starte med
- med en gang jeg kommer hjem, begynner jeg å raide kjøkkenskapene
 
Med full jobb, tre barn og en mann som er mye borte i jobben er det ganske vanlig at jeg er sliten, hode sier spis så får du næring - dette gir energi.... vet at dette er feil, men allikevel fortsetter jeg å dytte inn mat.

Mitt mål er å slutte å overspise, og bruke mat som trøst. Jeg blir gal av alt fokus på slanking og kvinnekroppen som skal være slank og flott. Det er så stort fokus på det ytre. Og dette har gått til hode på meg. Jeg vil ikke være så besatt at det, jeg vil være glad i den jeg er, jeg vil være stolt av meg selv. Jeg vil kunne være stolt av mine prestasjoner og det jeg kan, i stedet så går jeg rundt og er redd for hvordan folk synes jeg ser ut. Kroppen min har vært gjennom tre svangerskap, en fantastisk prestasjon! Jeg har fullført maraton, enda en fantastisk prestasjon med mitt utgangspunkt. Dette er ting jeg egentlig vet, men sliter med å "tro på".

Jeg må bryte tankesettet mitt og endre mange av vanene mine.

Dette blir ingen lett jobb. Men jeg vet at min kjære mann kommer til å støtte meg fult ut. Han har prøvd å få meg til å forstå at jeg har hatt problemer, men det har vært en prosess å kunne innrømme det for meg selv. Nå må jeg bare starte å jobb med det. Jeg vil bli bra, jeg vil få et positivt syn på meg selv. Jeg ønsker å være et bra forbilde for mine barn, det er min største motivasjon. Jeg er livredd for at mitt trøbletet forhold til mat og kropp skal smitte over på dem. Jeg ønsker å legge alle korta på bordet og være åpen. Fra bunn kan det bare gå oppover. Håper å kunne bruke både skriving og trening som terapi til å hjelpe meg videre....

Ferie

I år hadde jeg virkelig store trenings planer for ferien, jeg skulle trene mye OG bra kvalitet på øktene. I steden for ble jeg sittende og se på at min kjære noterte time etter time i treningsdagboka for juli...
Kort oppsummert var ferien min slik:

Bekkenløsning smerter: 

• sykmeldt uka før jeg gikk ut i ferie,
• fysioterapi og akupunktur med strøm (takk til min kjære søster:-) )
• innkjøp av slynger, nødvendig, forferdelig tungt men herlig etterpå!

Her ligger jeg med nåler med strøm i , jeg var desperat etter å prøve alt for å bli bra.

Familietur til Danmark

• to hele dager i Legoland - mer utmattende enn maraton
• intervall barbeint på ei tom sandstrand tidlig om morgenen - fantastisk
• løping på asfalt - vondt i ryggen
• ferielektyre "Født til å løpe" -ei utrolig inspirerende bok, som resulterte i innkjøp av barfotsko når jeg kom hjem:)

Avslutning

• kiropraktor besøk

Første langtur,

Test av Birkebeinerløypa ga både oppptur og nedtur...

På søndag hadde jeg min første langtur etter maraton den 16 juni, det tok nesten en mnd. Lot det gå så lang tid delvis fordi jeg ville være sikker på at maratonen var ute av beina, men også på grunn av praktiske hensyn. Jeg om min kjære mann hadde lenge planlagt å løpe igjennom den nye birkebeinertraseen, så datoen var satt for en stund siden. Hadde store forventinger til den nye løypa, gleda oss til turen. På grunn av praktiske hensyn parkerte vi ved Haakons hall, (målgang) og gikk opp bakkene til startområdet på skistadion. Dette medførte 4 km oppvarming i oppoverbakke. Dette skulle være en veldig rolig tur, så vi gikk opp bakkene før "starten". Vel oppe på stadion staret vi å løpe, det var yr i lufta og vått tereng, men vi slapp heldigvis unna noe særlig nedbør. Løypa hadde en tøff start, i Ol traseen, det var en del bratte motbakker, men de var heldigvis ikke så lange. Høyt gress var også en medvirkende årsak til at det var tungt å løpe. Så her må det trenes på kapasitet:;)
Har satt opp motbakke intervall på treningsplanen for i sommer!!!
Etter dette partiet var det delvis flatt tereng, ganske vått, men løypa skal utbedres mer før september så dette blir bra :) Hadde forventet et litt bratt partie nedover etter kroken, men her gikk det såpass mye sikksakk at det gikk veldig greit å løpe her.
Vi fikk en tur på 24 km, og var godt førnøyd med det.

Opptur...

Det var ei flott løype, men litt mer krevende enn den tidligere løypa.
Nå har jeg kjent løypa på kroppen, og da synes jeg det er litt lettere å legge opp treningen deretter. Når jeg vet hva som venter meg.

Men så kom nedturen....

De siste ukene har jeg drevet med litt alternativ trening, bla sykkling og innebandy. Sistnevnte var utrolig gøy, men det ble altfor tøft for bekkenet mitt. Jeg har slurvet med å trene kjernemuskelaturen de siste årene, og det får jeg svi for nå.
Bekkenløsningen jeg fikk ved siste svangerskap vil ikke slippe taket. Jeg gikk til fysioterapaut i 7 mnd etter fødselen, da var jeg bra. Men har altså ikke vært flink nok til å holde denne treningen vedlike. Så de siste ukene har jeg kjent litt murring i bekkent, og etter søndagens tur, slo det ut med full kraft. I dag var det så vondt at jeg har måtte ligge rett ut på sofaen.
Nå skulle jeg virkelig trappe opp treningen igjen, snart ferie og jeg har planer om mye trening nå....
Litt usikker på hvordan det går fremover nå, men jeg får ta det rolig og prøve meg forsiktig frem.
En ting er ihvertfall sikkert og det er at jeg skal innvestere i slynger!!!!

Endelig i gang med trening igjen!

Åtte dager tok det før jeg kom meg ut på jogge tur igjen etter skogsmaraton. Beina har vært tunge hele uka og mentalt sett har jeg også vært veldig sliten. Men når jeg i dag endelig fikk på meg treningsklær og joggesko var det utrolig deilig å komme seg ut på tur igjen. Det gikk overraskende greit, kroppen kjentes bra ut og beina føltes ok. Og ikke minst, det var en fantastisk følelse å løpe igjen. Økta i dag skulle hverken handle om puls, tid eller km, men bare om å få kroppen igang igjen. Hadde med meg klokka, og den viste at jeg sprang i slow motion, hadde lyst til å gire opp et par hakk, men tenkte det var best å holde litt igjen. Turen ble en time, og alt kjentes bra ut etterpå:)

Godt for kropp og sinn med en rolig løpetur i skogen :-)

Positive effekter!

For meg er det to ting jeg synes er veldig positivt ved å delta i ulike løp, det ene er den utrolige deilige følelsen etter å ha gjennomført, men minst like viktig er det at jeg blir så inspirert og gira til å gjøre det enda bedre. At etterpå legger jeg litt ekstra innsats inn i treningen. Så nå har jeg bestemt meg at jeg SKAL begynne å trene intervall. Det har jeg vært altfor dårlig til, selv om jeg vet hvor effektivt det er. Jeg har kjøpt meg ny lettvekt sko for å motivere meg til å komme meg ut og sette opp farten :-) For det trengs virkelig hvis jeg skal klare målet mitt om merke i birken løpet den 15 september. Skal jeg klare det må jeg virkelig stå på i sommer. Akkurat nå er jeg veldig motivert:-)

Mine nye "intervallsko", lettvektere som skal gjøre det "gøy" å kjenne blodsmaken i munn.....

Planen fremover!

Planen min fremover blir å fortsette med en lang tur i helgene, vekselvis på 2 og 3 mil annenhver helg. Minst en intervall økt i uka. Og en halvlang tur med litt innlagt fartslek. I tillegg bør jeg absolutt trene mer styrke i kjernemusklaturen. Får jeg tid vil jeg også ta en sykkeltur i uka, for variasjonen sin del. Og utover sommeren vil jeg prøve å få til noen økter med rulleski, og noen turer med bare staver for å starte forberedelsene til ski sesongen.
Men først birken løpet!

Den vanskelige hvilen.

Jeg var innstilt på at jeg kom til å ha vonde bein og være litt sliten dagene etter maraton. Men at jeg kom til å være helt utkjørt i flere dager etter var jeg overhode ikke innstilt på. Våknet på søndag, og hadde vonde bein, dette var helt forventet. Dagen ble tilbragt sammen med barna, en tur på Maihaugen og som tilskuer på fotballtrening. Spiste så ofte jeg fikk anledning, jeg var sulten hele dagen. Sank sammen i sofaen tidlig på kvelden, og der ble jeg sittende. Våknet mandag, også da med vonde bein, også som forventet. Men merket fort at hode og kroppen egentlig ikke var klar for en lang dag på jobb. Når arbeidsdagen endelig var slutt var det om å gjøre å haste hjem, pakke mat og unger i bilen, sendet min kjære mann til Trondheim, og dra på sommeravsluttning på skolen. Flott sommerfest, men hodet og kroppen var ikke helt tilstede, og jeg hadde mest lyst til å kapitulere og rømme til sofaen. I dag har det vært nok en lang dag på jobb, i dag var det fotballkamp som stod på programmet. Men med sol og varme, og gode fotballjenter ble det en fin ettermiddag. I morgen står avsluttning i barnehagen på programmet. Så maraton helga får følge at ei maraton uke. Dette er ikke optimal restitusjon kjenner jeg, i tillegg har bekkenet mitt vært skikkelig trøblete i dag....
I utgangspunktet hadde jeg tenkt meg ut på en liten rolig joggetur torsdag formidag. Men usikker på om jeg egentlig er i stand til det. Skulle egentlig ønske at jeg bare kunne brukt pauseknappen et par dager og kommet meg opp igjen. Men jeg får vel bare ta tiden til hjelp, sånn er det når jeg også må ta hensyn til andre.
Gleder meg iallfall til min kjære kommer hjem, greit å ha noen å dele huslige oppgaver med.... Imens får jeg benytte de små anledningene jeg får til å slappe av.

Neste gang jeg løper maraton skal jeg legge inn et par dager uten noe på programmet:)

Nordmarka skogsmaraton

 - jeg kommer igjen!

Endelig var dagen her, jeg hadde sovet bra og var klar. Det kriblet i hele kroppen, og jeg hadde sommerfugler i magen. Så måtte bruke litt tid på å få ned frokosten, for næring måtte jeg jo ha, det trengs når man skal løpe 42 km. Hadde med min kjære som sjåfør, bilturen til Oslo ble brukt til mentale forberedelser, og litt bekymring for været. Det veksla mellom styrtregn og opphold på veien. Man kan jo ikke gjøre noe med været.

Kom frem til Sognsvann og nervøsiteten ble gradvis større. Fulgte strømmen av løpere for å finne startnummer. Deretter var det venting, do, ut å kikke litt, do igjen, av med overtrekksdress og en siste tur på do før oppstilling til start. Og da kom sola, og jeg som hadde lagt igjen solbrillene i bilen (jeg er avhengig av solbriller...). Shit au, får bare springe uten. Og det var jo ikke så mye mer vi fikk se av sola, så det gikk heldigvis greit.

Smånervøs rett før start...

Deilig, var følelsen jeg fikk da startskuddet gikk. Endelig var jeg igang. Kroppen føltes veldig fin. Jeg så på farten at jeg nok starta litt for fort, med klarte liksom ikke å bremse ned. Det var så godt å kjenne at alt fungerte og alt gikk greit. Hadde sett for meg mye stigning i første halvdel, men syntes egentlig ikke terrenget var så ille, det gikk jo både opp ned og bortover. Og alt var helt topp. Passet på å drikke sportsdrikke på alle drikke stasjonene, og bananer der det var det.
De første to mila sprang jeg med et stort smil, jeg bare kosa meg og alt var topp. Farten på første halvdel var nok litt for kjapp så jeg på klokka. Men det får gå som det går. Etter 25 km begynte jeg å kjenne det litt i beina, men det skulle bare mangle tenkte jeg. Var forberedt på litt lettere terreng etter vending og ikke så mye stigning, men det kom et par utrolig seige bakker etter det. Vekslet på å gå litt og lett jogg. Mandler og sportsdrikk og klar for videre kamp mot kilometerne.... Enda tyngre i beina, var det antydning til krampe i leggen? ( ikke fått krampe under løping før, og slapp heldigvis nå også) Turde ikke gi på, men tok det litt roligere. Inn i skogen og sti... hvordan skal jeg orke løfte beina over stokk og stein og sprette over gjørma. Det var tungt. Men etter noen minutter føltes det faktisk veldig deilig. Kroppen begynte å bli litt stiv, og jeg merka at den hadde godt av å bryte den monotone løpinga.

På dette tidspunktet hadde jeg fått en del smerter i bekkenet (bekkenløsning i siste svangerskap for 3 år siden, kjenner det fremdeles ofte), men de blei betydelig bedre etter "skogsturen".
Memo til meg selv "husk å trene MYE mer kjernemusklatur, så for å holde bekken smertene i sjakk....
Ut på grusveien igjen begynte jeg virkelig å kjenne det. Men prøvde å tenke positivt, tenk på alle de kilometrene jeg har løpt i forhold til de få som er igjen..... Og sakte men sikkert nærmet jeg meg målet. Men med vonde bein var det litt for bratte nedover til at jeg greide å gi på, og noen bratte kneiker jeg måtte over. Nå gikk det meste på viljen.

Synet som møter min kjære mann ved 38 km....:)

 Ved 38 km kom min kjære meg i møte, viste ikke om jeg skulle le eller grine. Han prøvde å motivere meg, og holde motet oppe. Men jeg opplevde det vel mest som mas. Jeg var så sliten at jeg bare måtte fokusere på å sette den ene foten foran den andre, mens han babla om at jeg skulle ta igjen hun som lå foran.... Jeg snøvla et eller annet til svar. Men jeg løp, holt beina igang, kom til Sognsvann og noen heia, heia 55:) Det var godt å høre, jeg hørte speakeren over haugen, jeg skulle klare dette. Nå var jeg SÅ nær.
Og jeg greide det, fikk klump i magen når jeg hørte navnet mitt over høytaleren, jeg hadde fullført maraton, 42,2km. Det var ekte glede jeg følte når jeg kom i mål. Ekte glede og mye smerte. Beina verka, men det var verdt det. Og tia 4:50 er jeg kjempe fornøyd med. Jeg hadde tross alt ikke forberedt meg så veldig godt, endelig avgjørelse om å løpe ble tatt i starten av mai. Møter bedre beredt neste år:)

Dette skal jeg gjøre igjen, men da skal det ikke gjøre så vondt. Nå vet jeg hvor langt 42 km er, og er velger å tro at med enda bedre forberedelser så skal dette gå bedre nestegang:)

Endelig i mål, stolt lykkelig og sliten, med dagens premie -kopp:)

Vant du mamma? var spørsmålet jeg fikk når jeg kom hjem. Barna er ennå så små at de synes mamma er best i verden. Og det er en herlig følelse med en slik heia gjeng. Og ja, jeg vant, jeg vant over meg selv og den magiske distansen 42,2km. Følelsen jeg fikk når jeg kom i mål kunne ikke vært bedre om jeg hadde vunnet, det var ekte glede.

Jeg klarte det!!!

Lykkelig men utrolig sliten over målstreken!

Dagen før dagen….

I en optimal verden burde alt vært i rute, uthvilt kropp, ben som bare kribler etter å løpe, et hode som er mentalt forberedt for langløp…

Den siste uka har vært i aller høyeste grad vært unormal. På tirsdag fikk vi beskjed på jobb om at vi kom til å bli sagt opp. Var klar over at det var en mulighet for at det kom til å skje, og prøvd å forberede meg på at det kunne skje. Men det ble tøffere å få den beskjeden enn hva jeg var forberedt på.

Ellers har både min kjære og en av guttene våre hatt bursdag, så det har blitt litt organisering og feiring av dem. Noe som egentlig er bare veldig hyggelig, men det har medført at uka har blitt litt hektisk. På toppen av det hele fikk jeg sove maks 4 timer i natt…. (sikkert en konsekvens av mye spenning i kroppen, og kanskje en kaffe for mye i går kveld- istedenfor kake, noe som kanskje ikke så lurt allikevel…J).

Så nå er jeg 

trøtt,

urolig i magen,

beynnende hodepine,

Men….

Jeg gleder meg til i morgen. Det kribler i beina, jeg vil ut å løpe, jeg vil løpe langt. Jeg vil løpe lenger enn jeg noen gang har gjort før!

Jeg gleder meg til å stå på start og kjenne at det kribler i kroppen. Gleder meg til å stå på start og kjenne på spenningen i kroppen. Spenningen ved å gjøre noe jeg ikke har gjort før!

Go skoene står klare og bare venter...:)

Så i morgen skal jeg løpe ut all frustrasjon og usikkerhet. Jeg skal gi det jeg har, og kose meg, løpe og fokusere på at dette skal jeg komme gjennom. Jeg skal fullføre maraton og jeg skal få meg ny jobb!

Vet at den følelsen jeg får når jeg kommer i mål vil løfte meg opp, og gjøre meg stolt av egne prestasjoner. Og den følelsen trenger jeg nå. Så i morgen løper jeg for meg! (av og til må man være ordentlig egoist:))

Baggen er pakket og klærne ligger klare.

Riktig næring før og etter løpet er klart!

Nå gjennstår bare et par timer i sofaen i kveld og en god natt søvn. Så bærer det til Oslo og Sognsvann i morgen tidlig. Tvi tvi.....

Kveldstur i Brumunddal

I kveld har jeg gått tur sammen med Christin i Brumunddal. En flott tur i fin natur og med fantastisk selskap. Av og til er det deilig å roe ned og ikke tenke resultater. Så i kveld fikk skravla gå fortere enn beina:) Det er netopp denne balansen som er viktig for meg. Jeg liker å trene, men må også ta meg tid til andre ting. Derfor synes jeg på en måte det har vært litt deilig denne helga å ikke skulle prioritere langtur. Men roe ned og gjøre litt andre ting. Så i dag har det vært barnebursdag og skogstur. Hatt ei flott helg. Nå starter virkelig nedtelling til neste helgs begivenheter... 

Det blir nok ei litt rar uke, forberederlser til maraton, samtidig som jeg har et bursdagsbarn, og min kjere har bursdag. Men satser på at de har forståelse for at mamma/fruen er litt fjern denne uka. Jeg skal gjøre mitt beste.

Oppladningen er i gang!

 Det er ikke like lett å vite hva som er optimal oppladning. Siden jeg aldri har løpt maraton før vet jeg ikke hva som er optimalt for meg. Men jeg har nå fått med meg at det er viktig med nok restitusjon, spise sunt og holde beina i gang med litt trening. Men så skal dette passe inn i hverdagen. Jeg har en jobb hvor jeg står og går hele dagen. Så jeg er ofte sliten i beina når jeg kommer hjem. Denne uka har jeg vært alene hjemme med ungene, så jeg har ikke fått løpt noe, så etter jobb har beina hvilt seg iallfall:) Har kost meg på sofaen med Runner's om kveldene denne uka, med god samvittighet. Der fikk jeg forøvrig mange gode tips til den mentale forberedelsene til løpet (har fått inntrykk av det mentale spiller en veldig stor rolle ved maraton løp, blir spennende å se om jeg har bearbeidet hode nok:) )

Har som nevnt ikke fått løpt så mye denne uka, var ute å løp i 40 min tirsdag. Og kjenner at jeg gjerne skulle trent litt mer. Men nå er det nå en gang slik at jeg må legge treningen til rette etter hva som passer i hverdagen, og de ukene jeg er alene med ungene blir det lite trening. Men nå kribler det i beina, de vil ut å løpe. Og det er en herlig følelse 8 dager før maraton, det tar jeg som et bra tegn på at kroppen begynner å bli klar!!!

Planen siste uka blir å trene litt, men ikke mer at jeg greier å holde på følelsen av at jeg vil springe mer. Samtidig som jeg skal prøve å sove og spise bra:) Go helg!