Synes det er fantastisk å kunne trene på dagtid, det er så godt å komme seg ut i dagslys. Og virkelig ha tid til å trene, og slippe tankene om at jeg ikke bør trene for lenge fordi det er så mye som jeg burde gjort hjemme.....
Ryggen er også blitt mye bedre de siste ukene, tror nok roligere dager har hjulpet. Det satt nok litt stress bak der også..
Eller var det jo birkebeinerløpet på lørdag, det ble egentlig en ganske tung dag. Det var jo høstens hovedmål som jeg hadde sett frem til. Selv om jeg har blitt såpass bra at jeg fint kunne gjennomført valgte jeg å ikke løpe siden jeg nesten ikke har løpt i hele sommer, så det hadde nok blitt ganske tungt å komme gjennom. Siden jeg tross alt bor på Lillehammer kom jeg ikke utenom alt birken ståket (som jeg egentlig synes er gøy, bare ikke denne gangen siden jeg hadde så utrolig lyst til å delta selv....). Men familiens ære ble forsvart, når både min kjære mann sprang løpet, og alle tre ungene deltok i barnas birkebeinerløp. Det gjorde godt for en løpeglad mamma se sine tre små oppleve løpeglede!
Den siste uke har jeg virkelig hatt noen flotte turer. Jeg har frem til nå latt pulsklokka ligge hjemm når jeg har trent, har fokusert på å kjenne etter hva som føles bra for kroppen. Både når det gjelder fart og lengde. Jeg har kun holdt meg i skogen og kuppert terreng. Tror nok dette har vært lurt, i hvertfall så føler jeg det begynner å gå fremover.
Det hjelper virkelig mot det tungsinnet jeg har kjent litt på i det siste. Deilig med noen oppturer. Trening er jo den beste terapi, og det kjenner jeg nå at jeg trenger. Kom inn i en vond spiral her, som jeg nå bare må jobbe meg ut av igjen.
Altså fant jeg frem pulsklokka igjen. Nå ligger fokuset på kvalitet og variasjon. Ser fram mot en høst med mange bra treningsturer :-)
Ukas trening:
mandag: løping i terreng, ca 1 time (uten pulsklokke)onsdag: styrke trening i slynge
torsdag: rulleski 8km
fredag; løping i terreng, 1,5 t (uten pulsklokke)
søndag: løping i terreng, 1,08t 8 km (det kipe med kuppert terreng er at det går så tregt, ikke motiverende å se på farten på klokka mens jeg løper. Men bortsett fra det synes jeg det er fantastisk å løpe i skogen...)

Det var bra at du endelig begynner å føle deg bra igjen :) Og at du klarer å få ting litt på avstand, det er ofte dét som skal til.
SvarSlettJeg kjenner meg veldig godt igjen i det å føle at du har "alt for mye å gjøre", som igjen fører til stress og dét hjelper iallefall ikke hvis du itillegg sliter med andre (psykiske) problemer. Så jeg syns du er flink som får det bedre til med alt som skjer i hverdagen, og det er bra at du er "back on track" igjen med treningen. For det ér virkelig terapi i det å trene! :)
Heia, ja det ble virkelig en vond sirkel. Jeg trenger trening som terapi, få lufte tankene litt og komme meg bort fra alle som forventer noe av meg og bare være meg. Så når jeg ikke fikk til dette og hodet gult av en del vonde tanker så var ikke alt like lett. Visste liksom ikke helt hvor jeg skulle begynne da dagene ble roligere. Nå begynner skuldrene endelig å senke seg litt, og jeg føler at jeg er på riktig vei. Både ang trening og i hodet mitt, selv om jeg fortsatt må jobbe en del med spesielt det siste... Vi får bare stå på:-)
Slett