Dagen før dagen….

I en optimal verden burde alt vært i rute, uthvilt kropp, ben som bare kribler etter å løpe, et hode som er mentalt forberedt for langløp…

Den siste uka har vært i aller høyeste grad vært unormal. På tirsdag fikk vi beskjed på jobb om at vi kom til å bli sagt opp. Var klar over at det var en mulighet for at det kom til å skje, og prøvd å forberede meg på at det kunne skje. Men det ble tøffere å få den beskjeden enn hva jeg var forberedt på.

Ellers har både min kjære og en av guttene våre hatt bursdag, så det har blitt litt organisering og feiring av dem. Noe som egentlig er bare veldig hyggelig, men det har medført at uka har blitt litt hektisk. På toppen av det hele fikk jeg sove maks 4 timer i natt…. (sikkert en konsekvens av mye spenning i kroppen, og kanskje en kaffe for mye i går kveld- istedenfor kake, noe som kanskje ikke så lurt allikevel…J).

Så nå er jeg 

trøtt,

urolig i magen,

beynnende hodepine,

Men….

Jeg gleder meg til i morgen. Det kribler i beina, jeg vil ut å løpe, jeg vil løpe langt. Jeg vil løpe lenger enn jeg noen gang har gjort før!

Jeg gleder meg til å stå på start og kjenne at det kribler i kroppen. Gleder meg til å stå på start og kjenne på spenningen i kroppen. Spenningen ved å gjøre noe jeg ikke har gjort før!

Go skoene står klare og bare venter...:)

Så i morgen skal jeg løpe ut all frustrasjon og usikkerhet. Jeg skal gi det jeg har, og kose meg, løpe og fokusere på at dette skal jeg komme gjennom. Jeg skal fullføre maraton og jeg skal få meg ny jobb!

Vet at den følelsen jeg får når jeg kommer i mål vil løfte meg opp, og gjøre meg stolt av egne prestasjoner. Og den følelsen trenger jeg nå. Så i morgen løper jeg for meg! (av og til må man være ordentlig egoist:))

Baggen er pakket og klærne ligger klare.

Riktig næring før og etter løpet er klart!

Nå gjennstår bare et par timer i sofaen i kveld og en god natt søvn. Så bærer det til Oslo og Sognsvann i morgen tidlig. Tvi tvi.....