Jeg var innstilt på at jeg kom til å ha vonde bein og være litt sliten dagene etter maraton. Men at jeg kom til å være helt utkjørt i flere dager etter var jeg overhode ikke innstilt på. Våknet på søndag, og hadde vonde bein, dette var helt forventet. Dagen ble tilbragt sammen med barna, en tur på Maihaugen og som tilskuer på fotballtrening. Spiste så ofte jeg fikk anledning, jeg var sulten hele dagen. Sank sammen i sofaen tidlig på kvelden, og der ble jeg sittende. Våknet mandag, også da med vonde bein, også som forventet. Men merket fort at hode og kroppen egentlig ikke var klar for en lang dag på jobb. Når arbeidsdagen endelig var slutt var det om å gjøre å haste hjem, pakke mat og unger i bilen, sendet min kjære mann til Trondheim, og dra på sommeravsluttning på skolen. Flott sommerfest, men hodet og kroppen var ikke helt tilstede, og jeg hadde mest lyst til å kapitulere og rømme til sofaen. I dag har det vært nok en lang dag på jobb, i dag var det fotballkamp som stod på programmet. Men med sol og varme, og gode fotballjenter ble det en fin ettermiddag. I morgen står avsluttning i barnehagen på programmet. Så maraton helga får følge at ei maraton uke. Dette er ikke optimal restitusjon kjenner jeg, i tillegg har bekkenet mitt vært skikkelig trøblete i dag....
I utgangspunktet hadde jeg tenkt meg ut på en liten rolig joggetur torsdag formidag. Men usikker på om jeg egentlig er i stand til det. Skulle egentlig ønske at jeg bare kunne brukt pauseknappen et par dager og kommet meg opp igjen. Men jeg får vel bare ta tiden til hjelp, sånn er det når jeg også må ta hensyn til andre.
Gleder meg iallfall til min kjære kommer hjem, greit å ha noen å dele huslige oppgaver med.... Imens får jeg benytte de små anledningene jeg får til å slappe av.
Neste gang jeg løper maraton skal jeg legge inn et par dager uten noe på programmet:)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar