Evaluering av barfotsko

Nå har jeg løpt med barfotskoa mine i 2,5 mnd. Og det er på tide med en liten oppsumering. Ryggen har i samme periode gått fra vond til mye bedre. Det er nok flere faktorer som har spilt inn på dette, men jeg er overbevist om at endret løpeteknikk og hovedsaklig løping i svært kuppert terreng har vært gunstig. Synes det er utrolig deilig å løpe med en sko med så tynn såle i terrenget. Jeg opplever at det er lettere å løpe på glatte steiner og sleipe røtter når jeg har en sko som former seg etter underlaget. Med en normal terrengsko som er solid og kraftig så vil en ikke oppleve samme "nærkontakt" med underlaget.
Når en løper med en sko uten demping må en lande mer på forfoten, dette opplevde jeg at ikke var noe særlig problem når jeg løper i skogen, for i ulendt terreng så har jeg hatt denne løpeteknikke tidligere, uten egentlig å være klar over det.  Var kanskje litt ekstra stiv i leggene de første turene, men dette gikk fort over. Men på vei til skogen har jeg en strekning på ca 200m med asfalt, opplever denne strekningen som mindre behagelig. Synes det er vanskeligere å lande på forfoten på så hardt underlag. Det krever nok mer trening for å vendte foten til dette enn i terrenget. Jeg får se etterhvert om jeg får teste ut mer av dette. Men av hensyn til ryggen (og råd fra kiropraktor) så har jeg nesten utelukkende holdt meg i skogen de siste månedene. Derfor er jeg litt spent på vintersesongen, nå er snart mine kjære skogsstier nedsnødd for vinteren. Og selv om det meste av treningen nå fremover kommer til å foregå på ski, vil jeg prøve å ha minst en løpetur i uka for å opprettholde løpeformen. Bør det siden jeg har planer om maraton i midten av juni. Så nå skal jeg teste ut mine kjære barbeint sko på grus og snø, så får vi se om jeg blir like fornøyd med det. Fordelen med barfotsko og ikke fivefingers er i hvertfall at jeg slipper å kjøpe spesialsokker når temperaturen synker og sokker bli påkrevd.

Liten og lett!

Som jeg har srevet tidligere ble jeg veldig inspirert av boka "født til å løpe", og det var etter å ha lest de teoriene som ble presentert der at jeg fikk lyst til å prøve sko uten demping. Jeg har opplevd at dager ryggen har vært veldig vond og jeg har tatt meg en løpetur i terrenget, så har jeg blitt bedre etterpå. Så jeg er styrket i troen på at mennesket et "født til å løpe". I hvertfall for mitt vedkommende er ikke en ekstra ryggvirvel et hinder for å fortsette å løpe (slik jeg fryktet i sommer), men derimot så har det blitt en enda sterkere motivasjon for å fortsette å løpe for å holde smertene borte. Det kan jo ikke bli bedre - gjøre det jeg liker for           å holde smertene borte:-)

Kort oppsumert:

• bedre kontakt med underlaget
• bedre løpsfølelse, 
• like foreløpig ikke å løpe på asfalt med dem
• forfot-løping falt seg helt naturlig i terrenget

Kan absolutt anbefale barfotsko, spesielt for løping i terrenget!