Jeg klarte det!

Jeg greide det, merket på sykkel ble mitt, og dermed også superbirkebeinermerket!

For å være ærlig hadde jeg ikke så veldig stor tro på det i vår. Bestemte meg jo ikke for å delta på rittet før i mai, og jeg har ikke syklet noe særlig før det. Men når jeg først greide merket på ski og så også på løping måtte jeg jo bare prøve, og jeg satsa.... Alt av trening i sommer har dreid seg om sykkel. Prøvde å få til minst en løpetur i uka (ikke alltid jeg fikk det til) for å holde løpeformen ved like.
Men jeg greide ihvertfall målet mitt, og det er utrolig tilfredsstillende å klare det etter å langt ned så mye tid og krefter. Det gir virkelig motivasjon for å jobbe fremover.

På jobb har vi hatt ei sykkelgruppe, det har vært morsomt og ha noen å trene sammen med og noen faste avtaler. Jeg trener jo stort sett alene, så dette var litt morsom variasjon.

Tidligere i sommer deltok jeg i Furusjøen rundt rittet. Måtte jo seede meg til birken for å ha en sjanse. Dette er et ritt med mye mer terreng enn birken. Oppdaget at egentlig likte jeg mye bedre å sykle i terreng enn bar grus, så kanskje det blir ultrabirken på sykkel et år.

Selve birkebeinerrittet var tungt, regn -selvfølgelig i år også. Hadde vært igjennom største del av løypa på trening, men det er alltid litt spesielt første gang en deltar i konkurransen uansett. Hadde bestemt meg for ei slutt tid på ca 4:10, det endte på 4:21 fornøyd med tanke på at det var tunge forhold, slapp heldigvis tekniske problemer, men måtte stoppe og spyle sykkelen for giren fusket litt.

Tror jeg tar trippelen neste år også, for jeg liker variasjonen dette gir. Men tror nok da jeg kommer til å legge opp treningen litt annerledes -litt mer løping og litt mindre sykkel.

I disse tider driver jeg og definerer nye mål, og legger opp treningen fremover.

Rett før jeg svingte inn på stadion kom sola, typisk......

Sentrumsgateløp i Kongsvinger

I dag deltok jeg på sentrumsgateløp, 10 km. Det var min kjære som hadde sett seg ut dette løpet -og da blir jeg selvfølgelig med! Vi fant ut at vi ville gjøre litt ut av det, og la oss inn på hotell kvelden før. Godt med litt voksen alenetid i en hektisk hverdag.

Deilig å gå ut og spise middag og kunne ligge på senga å slappe av resten av kvelden -optimal oppladning til løp! Og ikke minst å kunne sove til vi våknet av oss selv (hos oss har vi ikke hatt mye bruk for vekkerklokke de siste 8 årene -vi har våre egne levende klokker som stort sett har fått oss opp mellom 5 og 6). 

Deilig å starte dagen med å gå til ferdig frokostbuffet:-) små hverdagsgleder!

Det var gråvær, og regnet kom et par timer før start. Ja ja, ikke noe å gjøre med det. Heldigvis ikke varmt og streikende sol - som jeg mener var grunnen til at jeg ikke kom under 50 min på hamarløpet 25 mai i år. 

Vi fikk startnummer og starta og varme opp, kroppen kjentes fin ut. Spent på løypa, skulle springe to runder på 5 km.

Da startskuddet gikk fulgte jeg strømmen, da jeg så på klokka fikk jeg litt kalde føtter 4:33 første km, dette tempoet kan jeg ikke holde -da sprekker jeg. Prøvde å roe ned, andre km var tempoet 4:37 -fremdeles for fort. Roa ned litt, og kom inn i en fin flyt. Beina var fine og jeg hadde god flyt, begynte å drømme om 48 tallet....

Men etter 5 km merka jeg murring i magen -NEI. Ikke i dag! En alvorlig mageknipe var på vei. Tenkt bare på å komme meg fort i mål og komme meg på do. Men det er jammen ikke lett å øke farten med magesmerter. Gikk grei nok til det var to km igjen(tapte ca 3 sek på gjennomsnittstiden totalt per km), de siste to km var VELDIG ubehagelige. Tape nok enda litt her -uten at det var beina sin skyld....

De offisielle resultatene har ikke kommet enda, men klokka mi viste 49:48. Og i dag sier jeg meg fornøyd med det. Jeg kom jo under 50 som var hoved målet mitt.

Nå ligger jeg med restitusjons strømper og lader opp til sykkeltur i morgen:-)

Vi rekker det vi vil!

Motivasjonen er på topp om dagen, kan liksom ikke få trent nok -og kroppen fungerer bra. Det er fantastisk å ha en slik periode. De siste ukene har vært fulle av avslutninger, fotballtreninger -kamper, brursdagsfeiringer med mer. I slike perioder er det spesielt viktig for meg å få tid til litt trening, hvis jeg ikke får til det daler fort energien og dermed også humøret mitt. Alle i huset vet at mor må trene, og det blir heldigvis respektert og akseptert:-) en må bare være litt kreativ for å få presset inn ei økt, og ikke minst senke kravene for hvilke andre ting som skal prioriteres. Blandet annet rekker gjerne ikke klær å komme fra tørkestativet og inn i skapet før de blir brukt igjen, gulvene burde nok vært vasket oftere, sengetøy skiftet oftere, men det får gå. Er ganske sikker på at stemningen i familien hadde vært dårligere hvis alt skulle vært på stell før trening ble prioritert -da hadde det nemlig ikke blitt tid til så mye trening. Og inenting smitter like fort som dårlig humør! Vi rekker det vi vil rekke.

Tirsdag hadde jeg min første intervalløkt på sykkel, i slak motbakke. Ble litt frustrert av at pulsen aldri kom særlig høyt -ca 156 på dragene. 

Har blitt tipset om at jeg bør finne meg en brattere bakke neste gang. Så det skal prøves neste uke.

I dag sprang jeg igjen -fartslek i birkebeinerløpet traseen. Fartslek er blitt en favoritt, ikke så flink til å kjøre intervall etter et helt fast skjema, liker bedre å dra på der det passer i terrenget, og med ulik varighet på lengden intensiteten er på topp. Det var en fryd å løpe i dag, beina var fine og farten kom greit opp. En god følelse siden jeg skal springe sentrumsgateløp på Kongsvinger på lørdag, 10 km asfalt -akkurat nå gruer jeg meg litt. Dette er en distanse jeg egentlig ikke liker, vil helst springe litt lenger. Men min kjære ville delta, så jeg heiv meg med. Har mål om å komme under 50 min.

Uka etter birkenløpet

Som regel pleier jeg å ta det rolig første uke etter konkurranse, men greide ikke det helt denne gangen. Jeg var nok litt høy (og er det vel litt enda) etter å ha greit merket. Så motivasjonen for å trene hardt mot rittet i slutten av august var på topp. Beina trenger å venne seg til sykling, så jeg var utålmodig etter å komme igang. En gjen på jobben sykler sammen på tirsdager etter jobb, så jeg heiv meg med. Ukas tur var opp til pellestova, en runde med mye stigning, jeg var smart nok til å hoppe av før dette og tok en runde uten for mye stigning, og endte opp med en tur på 4 mil, helt greit -men hodet ville mer.

Onsdag skulle jeg være med min datter på terrengløp. Jeg heiv meg med -tenkte at 2 km skal gå grei selv med tunge bein. Men det er en grunn til at jeg liker å løpe lang og ikke kort og fort. Det var forferdelig tungt, forferdelig tung i lårene, blodsmak i munn og det reiv i lungene, ikke mye godt. Men jeg fikk nå opp pulsen!

Fredag fikk jeg overraskende tid til en liten sykkel tur, 27,7 km. Lørdag stod det bursdagsfeiring på planen. Forberedelser til dette er ikke det morsomste jeg vet, så for å holde humøret oppe måtte jeg bare ha meg en løpetur. Fant fort ut at dette var en dag da jeg bare kunne løpe og løpe. Flott vær, beina var fine og det var helt fantastisk å bare løpe rundt i skogen. Hadde ikke tatt med meg drikke -skulle jo ikke ta SÅ lang tur, endte opp med en tur på 1t 40 min.
Søndag fikk vi barnevakt så da ble det en sykkeltur med min mann, gøy å trene sammen har ikke gjort det siden det etter at skisessongen slutta. Det ble en tur på 47 km.

Oppsumert trening siste uke:
Løping: 17km
Sykkel: 120 km

Bonus trening

På programmet i dag stod det lønningspils med jobb. Etter en intens treningsperiode mot birkebeiner løpet passet det godt å ta en tur ut og unne seg noen pils med kollegaer, før treningen igjen står som hovedfokus. Men da det ble avlyst var min første tanke: "ja, da får jeg tid til å sykle i kveld". 

Jeg innrømmer det gjerne, jeg er hekta, trening er blitt utrolig viktig for meg. Så lenge det ikke går ut over ungene, står det nesten øverst på prioriteringslista mi. Spesielt nå når jeg har bestemt meg for å gå "alll in" for rittet for å fullføre birkebeinertrippelen. 

Så i kveld ble det en tur på 27,7 km, 1t 22min. Kjenner at kroppen gradvis begynner å venne seg til sykling. De neste ukene vil jeg fokusere mest på å sykle mest mulig, før jeg begynner med intervaller.

Nå er det sykling som gjelder.

Siden jeg går for birkebeinertrippelen i år blir det fokus på sykling fremover. I dag hadde jeg min andre tur denne våren. Lårene var fremdeles tunge etter lørdagens løp, men det gikk bedre etterhvert som jeg kom i gang. Det var verre med føttene, de hadde fått kjørt seg i våte joggesko på løpet, og likte seg ikke i trange stive sykkelsko. Resultatet ble veldig vonde tær....

Dagens tur ble 40 km lang, brukte 1time og 57 min, fokus i dag var en rolig tur, få løpet ut av beina og bli vant til sykkel. Fokuset fremover kommer til å være mye intervall og rolige langturer. 

Målet er også å ha minst en løpeøkt i uka for å holde løpeformen ved like -og den økte kommer også gjerne til å være ei intervalløkt-fått virkelig sansen for dem:-)

Birkebeinerløpet

En flott dag, jeg er strålende fornøyd med egen innsats. Jeg klarte merket!

Kjente med en gang jeg startet å varme opp at jeg hadde en god dag, beina kjentes lette og fine ut. Det er en deilig følelse når du står på startstreken.

Var forberedt på at de 7-8 første kilometerne kom til å bli tunge, og hadde bestemt meg for å starte rolig. Planen var å løpe på ca 6 min per kilometer dette første partien, og deretter øke slik at slutt tia kom på ca 5,30 min per kilometer. Ikke alltid like lett å følge en slik oppsatt plan -men i dag gikk alt etter oppskrifte. Starten var tung, og til tider lurte jeg på om jeg hadde starta for fort. Men ved Mesnasaga var gjennomsnittsfarten min 6,03 og når terrenget flatet ut og det ble grusunderlag kom kreftene tilbake. Det er så fascinerende å oppleve hvilken evne kroppen har til å hente seg inn, og ta frem krefter man ikke tror man har. 

Nå følte jeg at jeg bare kunne øke og øke, og gj.tiden krøp sakte nedover. Ved passering ved kroken så jeg at jeg lå 7 min foran merkekravet, dette ga meg den motivasjonen jeg trenge for holde farten opp helt til mål. 

I dag var jeg så oppsatt på å gi alt, at jeg ikke engang tok meg tid til å stoppe ved drikkestasjonene. Passet på å få i meg noen slurker sportsdrikke på alle stasjonene, og to ganger tok jeg og "klemte" i meg litt banan, hadde ikke tid til å skrelle den engang i dag:-)

Fantastisk å nå sine mål, en bekreftelse på at det en gjør er riktig. Intervall er tingen, er sikker på at det har hatt stor effekt på formen min!

Nå blir det avslapping i kveld med mannen som også gjorde en super innsats og perset med nesten 20 min. Det er flott å ha denne felles interessen og kunne dele gleden, erfaringer og opplevelser. Og i morgen blir det 7 års dag med 20 gutter:-) 

Birkebeinerløpet

Jeg har ikke gitt opp bloggen, trengte bare en pause.... Og så har jeg begynt i ny jobb, og jobber nå full tid, og da må jeg prioritere... Derfor har jeg prioritert trening, og kuttet ut bloggingen. Men har savnet det, så håper jeg klarer å skrive noen små innlegg litt oftere:-)

Sist jeg skrev fantaserer jeg om å bli superbirkebeiner (merket i alle tre grener....). En av tre er i boks, i morgen har jeg mulighet for å få to av tre! Det er klart for birkebeinerløpet....

Trening denne våren:

Jeg har nå endelig klart å motivere meg for intervall, og har hatt en til to intervall økter i uka. Intervall har vært min store skrekk. Jeg blandet annet hatt motbakkeintervall, korte, lange, distanse og tid. Har ikke hatt så mange langeøkter (her kommer tidsklemma inn) som jeg hadde ønsket,men håper at jeg får betalt etter innsatsen jeg har lagt ned i intervalløktene. Stort sett har jeg trent 3-4 ganger per uke, og må si meg fornøyd med det (selv om jeg godt kunne tenke meg å trene mer, så har jeg flere å ta hensyn til).

Nå skal kvelden tilbringes i sofaen med bena høyt, og mental oppladning....

Troll skimaraton

Sesongens siste skirenn ble gjennomført i går, 95 km la jeg bak meg fra Venabygsfjellet til Sjusjøen.
Oppladningen den siste uka har ikke vært optimal, ny jobb krever sitt av hode. Og når jeg i tillegg har vært alene med ungene den uka med både bursdager, og diverse andre aktiviteter har det vært ei rimelig hektisk uke. Leverte ungene hos svigers og hentet mannen på toget fredag ettermiddag. Da kunne forbedelsene til å gå Trollski starte. Kvelden ble brukt til å finne frem utstyr, pakke sekk (som er et krav å gå med, men heldigvis ikke noe vektkrav) og ikke minst spise og drikke nok.
Dagen startet kl 04.00. Da var det opp og få i seg litt mat før vi dro og tok bussen opp til starten på Venabygdsfjellet. Det var felles start kl 08.00. Gledet meg til å gå et litt mindre renn denne gangen, slippe å måtte gå i kø fra start til mål. Og ikke minst gledet jeg meg til å prøve de nye triacstavene mine:-)
Men den gleden var kortvarig. På grunn av ei hektisk uke hadde jeg ikke prøv den før vi kom frem til start. Jeg tenkte jo at staver er ikke noe problem å gå med uten å ha gått dem inn. Det eneste jeg trenger er jo å stille inn stroppene og det rekker jeg jo før start.... Jeg ble rimelig irritert da jeg oppdaget at jeg hadde fått to høyre stropper, en i str M og en i L..... (Selgeren byttet begge stroppene før jeg kjøpte dem, for det var L og jeg ville ha M). Hva gjør jeg nå tenkte jeg, kan jo ikke la være å starte pga stropper på stavene.... Snudde den ene opp ned slik at de satt rimelig greit. Men var skeptisk siden jeg hadde fått kraftig gangsperre i underarmene pga sor store stropper etter birken, og nå skulle jeg jo gå mye lenger, og i ei løype med mange stakepartier...

Startet veldig rolig, hadde stor respekt for distansen og turde derfor ikke å starte for fort. Det var et fantastisk vær, sol, flotte løyper og fantastisk natur. Feltet spredte seg relativt fort etter start, så ikke så mye køgåing. Lettere å finne sitt eget tempo og rytme båe det ikke blir så masete rundt. Målet var å få en fin tur og gjennomføre uten å møte veggen. Beina kjentes veldig fine, men fikk fort vondt i armene og måtte ta det rolig på stakefronten. Dette var veldig irriterende, gikk delvis og forbanna både selgeren og meg selv for ikke å ha prøvd stavene før start.... Men fant ut at jeg ikke kunne gå å tenke negativt i over 9 mil, så måtte jobbe for å tenkte positivt, dette skulle jeg klare:-)
I starten var det ganske absurd å se avstandskiltene, 90 km til mål osv... En lang treningstur blir stort sett ikke mer enn 30-40 km maks. Det var deilig å komme over halvveis, 50km, men rart og tenke på at nå var det "bare" en birkendistanse igjen.
Men uansett gikk det forbausende bra, formen kjentes fin, rytmen bra, supert feste takket være min supre smører (gikk på vr 40 hele veien, slapp å smøre om). Motbakkene opp mod Keiken etter 60 km hadde jeg hørt rykter om, men de gikk forbausende greit. Overrasket meg selv over hvor lett kilometerene gikk. Etter Lisetera hadde jeg godt løypa før, da begynte jeg å kjenne meg sliten så det var godt å gå i kjent terreng. Men armene gjorde mer og mer vondt. Bakken opp mot pellestova var tung, her hadde sola stått på så slet litt med feste, sliten i beina så det var vanskelig å få skikkelige fraspark. På matstasjonen på Pellestova var det folk fra idrettslaget mitt som stod, det hjalp på motivasjonene for de siste 15 km med noen oppmuntrende ord. I siste nedoverbakke pålogget jeg vekk siste rest av festesmøring, så den siste lille stigningen før mål måtte jeg stake meg opp på glatte ski. Utrolig morsomt å bli møtt av heiende mann (som kom i mål en time før meg), svigerforeldre og tre jublende unger på oppløpet (minstemann stilte seg ikke godt opp rett foran meg i sporet for å si hei, måtte nesten jage han vekk for å komme meg frem til målstreken).
Kom i mål på tia 8:05, veldig fornøyd med gjennomføringen tross i stavproblemer. Har allerede fått lyst til å gå igjen. Nå vet jeg at jeg klarer distansen, og kan gi på litt mer nestegang.

Dagen i dag nytes i sofaen med god samvittighet:-)

Nye mål

Hva nå? Satte et mål i høst, trente målrettet og greide det:-) Det er utrolig tilfredsstillende å greie å gjennomføre det en har drømt om. Og ikke minst motiverende for å fortsette videre. Men jeg må ha nye mål. Disse dagene etter birken har jeg tatt det med ro og gått og tenkt litt.....

1. Jeg er ikke helt ferdig med skisessongen enda, har veldig lyst til å gå Trollski, dette er et skirenn på 95 km, i år går det den 8. April. Men jeg går kun hvis det er fint vær, sliter meg ikke i nesten 10 min i drittvær.

2. Merke på birkebeinerløpet. Dette mener jeg at skal være overkommelig i år. Men løpet er flytta fra september til 8. Juni i år. Så jeg har ikke all verden med tid. Med tanke på at jeg nesten ikke har løpt i vinter. Men med riktig trening skal det nok gå bra.

3. Hvis jeg da greier merket på løpet også, var det noen som mente at jeg da også burde prøve meg på sykkel, ved oppnådd merke i alle tre grenene blir man en "superbirkebeiner", det hadde jo vært utrolig morsomt å greid det. Men jeg har ikke sykla så mye før, så det vil kreve mange timer på sykkelen i sommer. Bestemmer meg for om jeg vil satse på sykkel i år først etter løpet.



Trening fremover
Ski:
I påsken vil det nok bli mye ski, først og fremst med ungene, men vil også ta noen langturer både alene og sammen med min kjære mann.

Løping
Målet er to økter i uka, en intervall, og en tur på ca en time. Prøver dette i starten, så får jeg trappe opp etterhvert.

Sykkel:
Så fort det blir tørre bare veier vil jeg prøve å få til en sykkelaktiv i uka. Slik at tilvenningsperioden på sykkel skal være unnagjort. Slik at hvis det blir til at jeg satser på trippelen, så må tning på sykkel starte målrettet rett etter birkebeinerløpet.

Styrke:
Målet er minst to økter i slynge i uka, trener ikke mer enn 10-15 min hver gang, men dette er super effektiv trening av kjernemusksulaturen.

Birkebeinerrennet 2013

Årets renn vel gjennomført. Jeg er nå den stolte innehaver av sølvmerket, etter gårsdagens prestasjoner. Kom meg i mål på tiden 4.42, og veldig fornøyd.

Før start

Dagen startet allerede kl 04.00, da var det å stå opp få i seg litt mat, kontrollere at alt utstyr var med, startnummer, brikke, pulsklokke osv. Bussen som vi tok til Rena gikk kl 5. Prøvde å sove litt på bussen, men fikk ikke til det i år, satt i stedenfor å bygget meg mentalt opp til løpet. Så for meg løypa, hvor fort jeg skulle gå, og ikke minst hvor deilig det skulle bli å passere målstreken.

Trøtt og spent på bussen.

Været var ikke fult så bra som vi håpet på. Det var lett snøvær om natta og utover formiddagen, og gradestokken viste -8 da vi ankom Tingstadjordet. Jeg startet i pulje 18, kl 9.35 Så jeg tilbragte noen timer i bussen. Kjekt å ta klubb buss som står frem til kl10, så man slipper å gå ute og fryse. Disse timene brukte jeg til å spise litt, stå i do kø, og prate med de andre på deltakerne. Mannen min var ute og prøvde skia, og kom tilbake og meddelta at både feste og glien var bra. Siden mine ski var likt smurt som hans utsatte jeg å teste skia.Planen var å ta en liten testrunde rett før start, men siden det ble litt hektisk rett før start fikk jeg ikke gjort dette. Men skia var fantastisk, feste var bra og jeg glei bra på dem -tross det trå føre.

Kosten

Frokosten hjemme besto av cottage cheese med blåbær (ikke like lett å få i seg mat kl 4 om morgenen). I bussen spiste jeg en liten pose med nøtter, frukt og sjokolade. Omtrent tre timer før start spiste jeg brødskiver med ost og skinke. På dette tidspunket følte jeg meg ganske metta, men visste at jeg kom til å trenge all denne næringen. Drakk jevnt hele morgenen både vann, sportsdrikk fra yt og ringer. 15 min før start fikk jeg i meg en carbloader fra enervit.
Med meg i sekken hadde jeg to geler fra enervit (fikk bare i meg litt av den ene under rennet), og chia frø utblandet i sportsdrikk. På matstasjonene passet jeg på å få i meg sportsdrikk og vann. Greide ikke å spise noe fast føde, tok meg ikke tid til å stoppe noe særlig (med tanke på at jeg ville prøve på merket), og da var det vanskelig å tygge.
I etterkant føler jeg at næringen hjalp meg bra, riktig mengde og innhold. Jeg var nede og "lukta" i kjelleren et par ganger, fikk i meg noe næring og kjenta at kroppen våknet til liv igjen. Fantastisk følelse og kjenne at jeg har mer å gi og klarer å gi på litt ekstra selv om jeg begynte å bli sliten.

Rennet

Pulja gikk veldig jevnt i starten opp til Skramstad. Det var tett med løpere i alle spor, og veldig vanskelig å gå forbi. Men heldigvis var det et tempo som passet meg bra. Det var deilig å ha bra feste slik at jeg fikk gode fraspark og kunne utnytte glien på skiene. Jeg har trent mye på teknikken i vinter, og det hadde jeg god utbytte av i går. Det er morsomt å kunne gå forbi andre løpere, når jeg har lavere frekvens på frasparkene og glir lenger på skia. Det sparer jeg en del krefter på.

Før start fikk vi høre at det var vindstille, og lett snø. Men det stemte ikke helt, på Dølfjellet og Raufjellet blåste det og var utrolig surt. Eneste tanken min da var at her vil jeg ikke være -jeg må gå fort. Satte inn et ekstra gir, og henta mange på vei oppover bakkene.

Morsomt å komme på Kvarstad og se at jeg lå ca 5 min før merkekravet ved denne passeringen. Det gav motivasjon for å gå på videre. Men partiet fra Kvarstad til Midfjellet er tungt -veldig tungt. Greide heldigvis å holde farten, men måtte gå i meg selv litt da. Det var fristende å roe ned da. Jeg er glad for at jeg har fått gått denne strekningen litt i vinter, det var lettere å motivere seg når jeg kjenner terrenget og vet hvor lange bakkene er. Og plutselig var jeg på toppen av Midtfjellet.

Nå var det blitt veldig tåkete, men ikke noe mer snø heldigvis. Stakepartien fra midfjellet til Sjusjøen gikk overaskende greit. Jeg staket forbi mange, sa til meg selv at det er nå jeg må gi på, siden jeg er litt pinglete i utforkjøringene ned fra Sjusjøen så måtte jeg ha litt tid å gå på.
På Sjusjøen kunne jeg igjen konstatere at jeg lå an til merket med god margin. Et lite fall i en tuforkjøring, men ingen alvorlige konsekvenser heldigvis. Nede på flata fikk jeg pålyll av nye krefter, tror nok det bare var litt adrenalin kikk av hva som ventet på stadion, for jeg var utrolig sliten. På vei opp Dæhli haugen hørte jeg rop fra mann og barn som stod og heia. Det gir altitd litt ekstra motivasjon for å få ut siste rest av krefter. Staket inn oppløpet og klarte merkekravet med ca 20 min, det var utrolig morsomt:-)

Resten av dagen i dag nytes i sofaen, med veldig god samvittighet.

Dagen før dagen

Har jeg trent riktig?
Har jeg utstyret i orden?
Fått nok hvile siste uka?
Riktig næring?
Mange spørsmål, og svaret på dem er vel egentlig at jeg har gjort mitt beste ut fra mine forutsetninger.

Nå får det gå som det går. Kommer jeg gjennom morgendagen uten uhell er jeg ganske sikker på å sette ny pers. - og det er iallfall en veldig god følelse.

Forberedelser til Birkebeinerrenn og familieliv

Nå er birken-bobla iferd med å lukke seg rundt heimen. I og med at både jeg og min mann skal gå, er det stort sett forberedelser til dette alt dreier seg om denne uka. Før jeg startet å gå på ski selv, fikk jeg oppleve å stå utenfor og observere denne bobla. Og hvor absurd det virket, at ABSOLUTT ALT dreide seg om birken. Men nå skjønner jeg det bedre:-) Så for ekteskapet er det absolutt en fordel at begge to skal gå birken.

Et par turer med sekk har det blitt.

Barna våre har skjønt at det er viktig for mamma og pappa å kunne gå på ski og delta på renn. De ser at det er noe vi trives med, og det kommer ingen protester fra dem når vi etter tur drar ut og trener. Det smitter nok litt over på dem også, for i går var alle tre med og gikk barnas birkebeinerrenn. Det er samlende og veldig hyggelig at vi kan gjøre slike ting sammen som en familie. I går var de deltakere og vi stod å heia og tok i mot når dem kom til mål. Og på lørdag er det vår tur til å gå og ungene som skal stå og ta oss i mot ved mål.Vi er så heldig å ha besteforeldre i nærheten som stiller opp. De skal blandt annet ha ungene hele helga, vi må jo dra fra Lillehammer mot Rena allerede kl 5 lørdag morgen.

Min store motivasjon, og personlige smører:-)

Den siste uka har jeg prøvd å legge opp treningen litt bevisst, lest om formtopping og prøvd å få det beste ut av de mulighetene jeg har hatt innimellom jobb og familieaktiviteter.

Fokus denne uka:
- yr sjekkes flere ganger daglig
- kosten denne uka tenkes nøye gjennom
- vi legger oss litt tidligere enn vanlig
- rundt mat bordet diskuteres smøring, hvilke økter det er lureste å gjennomføre de siste dagene
- går gjennom utsyr og proviant beholdning for å se om vi har alt i hus.
- mental oppbygging egen og partnerens kommende prestasjon i sporet

Torsdag henta jeg nyslipte ski, tok en tur med disse på søndag, det var en drøm å gå med. Dette er det beste paret mitt, og de med mest spenn. Derfor er det alltid litt uvant å gå på disse etter mange turer på treningsskiene mine som ikke er så stive. Da var det delig å kjenne på søndagens treningstur at jeg fikk et bra fraspark og godt feste. Altså satt teknikken tilfredsstillende, selv når jeg gikk på det jeg klarte satt frasparket. Dette gir en god følelse for en som har jobba seg fra null teknikk for tre år siden, trening hjelper.

Nyslipte ski!

Trening siste uke:
Tirsdag: ski, 22,3 km 1t 45min. -relativt rolig tur, naturlig intervall, dro på litt i motbakker og økte tempoet et hakk siste halvdel.
Onsdag: styrke i slynge, fokus på kjernemuskulatur og armer.
Fredag: Ski, intervall 5 drag på 2-3min pluss oppvarming og nedtrapping, tid: 46min, 10km
Lørdag: ski med de to minste ungene, altså en veldig rolig og veldig kort (men verdifull for meg som mamma)restitusjonstur

Søndag: Ski, teknikk og korte intervall. Gikk en del uten staver, korte intervall i sone 5, og noen rolige strekk for å kjenne at teknikken satt.

De neste dagene:

Tirsdag: Ski, hurtig tur ca en time.
Onsdag: Styrke i slynge, kjernemuskulatur.
Torsdag eller fredag: Liten kjapp intervall trening på ski

Vinterferie på barmark.

Årets vinterferie finner sted i Stavanger, hjem og besøke mor og far. Har alltid satt pris på å komme her til litt vårligere strøk enn Lillehammer, men akkurat i år gjør det meg litt nervøs å tilbringe ei uke uten snø med kun tre uker igjen til Birken.
Startet dagen med en løpetur på tørr asfalt i dag. Og det kjennes godt at jeg ikke har løpt særlig i vinter.
Planen var jo å ha en løpetur i uka hele vinteren, men det har jeg ikke klart. Jeg har kun prioritert ski .

I går var jeg litt tung i beina etter Søre Ål runden, skulle vel bare mangle etter 4 mil på ski hvor jeg virkelig gav alt jeg hadde. I dag tenkte jeg derfor å ta en helt rolig restituskonsøkt, beina føltes som bly. Sikkert en kombinasjon av søndagens renn og at jeg ikke har løpt på lenge.

Det endte med 7,4 km, ca 45 min. Det gikk sørgelig tregt.
Planen for resten av uka er å få til to intervalløkter, helst motbakkeintervall. Og så litt styrke.

Søre Ål runden

I dag gikk jeg Søre Ål runden. Bestemte med på mandag for å delta. Skulle egentlig jobbe i dag, og siden jeg i løpet av de fire siste ukene har hatt to uker uten trening - ei uke med opptrening (da var jeg tung og treg i kroppen) - siste uka hadde jeg en kjempetur på tirsdag hvor kroppen fungerte optimalt. Men var utrolig spent før start i dag. Hadde håp om å klare å seede meg opp noen puljer i Birken. Dagens løype var 40 km, og kjent for å være utrolig tøff. Selv synes jeg Birken er lettere. Det starter med 11,5 km med 250 stigning i høydemeter. Resten av løypa går mye opp og ned. En del bratte fiskebeinsbakker, og bratte svingete plogebakker ned igjen.
Jeg et altfor pysete i utforkjøringene, så het taper jeg en del.
Mellom to og tre mil var jeg helt ferdig, visste ikke hvordan jeg skulle klare å fullføre. Men hadde satt meg et mål om å ligge på en gjennomsnittsfart på 5 min på kilometeren. Og da jeg sjekka farten på klokka ved 30 km var jeg overrasket over at gj.farten var 4:45. Dette gav meg den motivasjonen jeg trengte for å stå på videre.
Mange slet med glatte ski, men slapp heldigvis dette. Min eminente smører hadde gitt med perfekte ski . De glipptaka jeg fikk kom av at jeg var sliten og ikke greide å ta ordentlige fraspark. Pverlykkelig over å komme i mål på tia 3:07.
38 min fortere enn da jeg gikk for to år siden. Etter målgang var det deilig å komme fort hjem, deilig å bo 5 min fra stadion:-) resten av dagen er tilbrakt i sofaen med et fornøyd smil om munnen!

Tilbake i treningsmodus.

Etter pausen har jeg nå gjennomført tre ski turer. Det har gått gradvis bedre for hver tur.
Søn: 8,16 km, 44 min
Tir: 16 km, 1t 30 min
Tor: 16 km, 1t 19 min
Hadde tenkt meg en langtur i dag (fredag), men når jeg våknet i dag verket det i kroppen, og valgte derfor å ta en hviledag. På grunn av tidsmangel i helga utsetter jeg langtur til tirsdag, og satser på en kort og hard intervall økt i morgen. I vinter er vi så heldig å ha kjørte løyper 100 meter fra huset. Dette gjør det mulig å ta en skitur uten å måtte bruke unødvendig mye tid på bilkjøring, som skigåing ofte medfører. Deilig å kjenne at formen gradvis kommer tilbake.

Ellers går jeg og vurderer om jeg skal gå et seeding renn før birken. Har veldig lyst til å komme meg opp noen puljer, etter fjorårets resultat ligger jeg i pulje 20. Men problemet er at jeg jobber veldig mange lørdager, da de fleste renn går. Derfor vurdere jeg nå enten Ingalåmi 30 km 9 mars, eller halvbirken 10 mars.

Selvrealisering, et elementært behov.

Alle mennesker har behov for å realisere seg selv på en eller annen platform. For noen er jobben viktigst, andre et perfekt hjem, barn, trening, hobbyer og så videre. Det finnes et utall forskjellige arenaer hvor vi kan hevde oss. Jeg tror det ligger et behov i de fleste mennesker for å ha sin arena hvor de kan få utfolde sine evner og få mestringsfølelse.
Klisjeen om menn i 40 års krise som kjøper det beste utstyret til birken og setter alt inn på å klare merket kjenner de fleste til. Men det blir for dumt å ta alle under en kam, ja det finnes nok noen av disse stereotypene, men langt i fra alle.
Jeg innrømmer gjerne at jeg er bitt av birken-basillen. Men for meg startet det ikke som et merkejag. Jeg hadde ikke trent noe særlig før jeg fikk barn. Men hadde et ønske om en livsstilsendring. Og skigåing var noe jeg overhode ikke hadde noe erfaring med. Så for meg så var mitt første mål ved å delta i birken at jeg skulle bevisa at dette kunne jeg klare. Selv om jeg ikke var født med beina på det snøfattige sør-vest landet, så skulle jeg greie å gå de 54 km over fjellet på ski.

-Og det greide jeg. Den mestringsfølelsen jeg fikk da var så berusende at jeg bestemte meg at dette skulle jeg gjøre igjen.

Jeg er mamma, tre barn som krever mye tid og oppmerksomhet.
Jeg er kone, med en mann som er mye borte -dermed faller det meste husarbeid og oppfølging av hjemmet på meg.

Men når jeg trener er jeg bare Marthe. Da er det jeg som er i fokus, da kobler jeg av og samler energi. Og dette ikke bare drypper, men det "høljer" av gode gevinster fra min trening på de rundt meg. Jeg blir i bedre humør, jeg får mer overskudd. Jeg må ta vare på meg selv for å kunne ta vare på de rundt meg. Jeg må være glad i meg for å kunne vise glede til de rundt meg.

Nå i høst og vinter har jeg ikke jobbet så mye, jeg har derfor ikke hatt en "karriere" arena jeg har fått mestringsfølelse av. Jeg har vært mest hjemmeværende og tatt meg av barn, hus og mann. Og da har jeg opplevd at min treningsarena har blitt veldig viktig for meg. Det har blitt MIN arena. Der jeg har satt meg mål, som har blitt mye viktigere enn det jeg har opplevd tildligere. Selv om jeg ikke er noen supermosjonist, og ikke har noen supre resultater å vis til, så har jeg mulighet til å forbedre meg ut fra mitt utgangspunkt. Og siden jeg nå har muligheten til det lar jeg meg oppsluke av denne bobla det er -merket i birken. Ser at dette er et mål jeg kan klare hvis jeg har en god dag og alt klaffer neste halvannen måned. Alle trenger følelsen av å mestre noe, det gir selvtilit og selvtilfredshet. Bare det at jeg klarer å forberede meg gir en stor glede, men det hjelper på motivasjonen på treninger å ha et konkret mål å jobbe mot. Da blir det lettere å yte ekstra, og gi den litte ekstra innsatsen.

Så nå midt i min frustrasjon mellom alle jobbsøkander, og usikre jobbsituasjon er det nødvendig for meg å holde på den arenaen jeg føler gir meg inspirasjon til å stå på videre.

Jeg er så glad for at jeg oppdaget treningsgleden. Foruten familien min er det netopp den jeg klamerer meg til nå. Så løser seg nok resten også.....

Endelig igang med trening igjen!

I dag kom jeg meg ut på min første skitur etter 13 dager pause. Var mentalt forberedt på at det kom til å bli tungt, både det å komme seg ut og selve turen. (Selv om jeg har lengtet etter å komme meg ut på trening nå i disse dagene, så er det rart med det når en endelig kan trene igjen. Jeg vet at det kommer til å bli tungt å komme i gang igjen,så det er nesten som om kroppen leter etter unnskyldninger for å kunne utsette det enda lenger.)
-det ble tungt! Teknikken satt ikke, måtte virkelig fokusere på frasparket for at jeg ikke skulle glippe.
Hadde bestemt meg for at det skulle være en ekstremt rolig tur. Men å gå ski på en søndag formiddag med løypa full av folk var kanskje ikke det lureste da. Det vekker nemlig konkurranseinstinktet mitt. Jeg må liksom gå forbi alle de som går litt saktere enn meg, og når jeg først har gått forbi må jeg jo liksom holde farten oppe. Vet det er litt tåpelig, men kan liksom ikke hjelpe for det:-) det var jo morsomt å kjenne at kroppen virker også.

Hadde tenkt å ta Ingalåmi løypa, 15km. Men etter 4 km kjente jeg at det blei litt mye. Så da var jeg fornuftig og snudde.

Km: 8,16
Tid: 44 min

Det var godt for en veldig sliten mamma å få en god klem fra minstemann når jeg kom hjem!

Treningspause...

Nå har jeg ikke trent på 12 dager. Det gjør vondt i kroppen når jeg tenker på det. Holder på å gå på veggen av frustrasjon. Det kribbler i beina, nå vil jeg ut snart. Heldigvis nærmer den pålagte treningspausen etter operasjonen seg slutten. Har bestemt at jeg skal prøve en kjemperolig tur på ski i morgen. Kan nesten ikke vente:-)

Imens fordriver jeg tia med kafé besøk, og ei god bok. Husker ikke sist jeg gjorde det på en lørdag:-)

Romjulsrennet 2012

Siden jeg hadde fått gått såpass mye på ski i desember bestemte jeg meg for å delta på Romjulsrennet på Sjusjøen den 30.des. Dette er et renn på 23km i flotte naturomgivelser. Når jeg skal delta på renn er jeg altid spent på hvordan nivået mitt er, jeg sjekker alltid ut tidligere års resultatlister. Jeg er ikke noen toppløper, og vet at jeg kommer i bakerste pulje. Jeg konkurerer med meg selv, (liker ikke å innrømme det) men har alikevel litt angst for å bli helt sist.... 

Det var vanskelige smøreforhold, rundt null. Så det ble en del testing av ulike smøringer før feste satt. I motsettning til løping er dette alltid et usikkert moment ved skigåing. Synes det er veldig greit at jeg ikke smører selv, men kan sette dette bort, har ikke nok erfaring enda slev. 

Jeg hadde satt meg et mål om å komme under 2 timer, kom i mål på tiden 1:48:19, Kjempefornøyd:-) Det var vanskelige smøreforhold, rundt null. Så det ble en del testing av ulike smøringer før feste satt. 

Vi hadde invitert gjester, så vi (jeg om min mann, han gikk også) heiv oss i bilen skulle hente unger og hjem og lage middag. Stakk en tur innom butikken på Sjusjøen, i mens sjekket mannen min resultatlistene på telefonen. Og jeg kom på andreplass i min klasse, dette medførte jo premie!!! Noe jeg i min villeste fantasi ikke hadde drømt om. Dermed måtte vi jo snu og hente denne. 
Fikk med meg to flotte hadeland rødvinsglass. Min første premie i et sportsarrangement! Så stolt er det lenge siden jeg har vært. Utrolig morro.

Og en STOR takk til elsklingen min som er min personlige smører og motivator:-)

Trening i desember og januar

Fokuset når jeg trener er i hovedsak på teknikk og lengde. Jeg er ikke noe glad i intervalltrening, hverken på ski eller løping. Foreløpig har jeg hatt fremgang uten å måtte trene intervall, men går og tenker på at dette er noe jeg burde ta inn i treningen min.
I løpet av ei uke prøver jeg å ha ihvertfall en langøkt på 2-3 timer, en terskeløkt hvor jeg prøver å kjøre hardt, 1-2 timer. Terskeløktene har jeg gjerne tatt sammen med mannen min, som er en del bedre enn meg, slik at jeg blir nødt til å kjøre på for å holde følge. Jeg synes det er lettere å presse seg når jeg skal henge på han, enn hvis jeg skulle gått alene. Den siste faste økta er ei økt på 1-2 timer hvor jeg tenker på teknikk, går gjerne litt uten staver, staker mye og prøver å dra opp tempoet litt i oppoverbakkene for å få opp pulsen skikkelig.
Har jeg hatt tid og anledning har jeg gjerne tatt ei fjerde økt hvor jeg bare har gått og latt kroppen og ikke  bestemme fart og distanse.
I tillegg har jeg prøvd å få til et par styrkeøkter i slynge i løpet av uka. Det er godt å føle at de styrkeøktene jeg har hatt i sommer og høst har gjort nytten når jeg står og staker. Kjenner at jeg er sterkere i både armer og kjenemusklaturen i vinter enn det jeg har vært tidligere. 

 I desember fikk jeg notert ca 126 km på ski, så mye har jeg ikke fått på ski i desember før. Så det lover bra for resten av sesongen. Flott skiføre på Sjusjøen og fri på dagtid gjorde dette mulig. 

I januar ble det ca 127 km, så også dette ble en bra måned. Selv om jeg var forkjølet et par dager, og en kuldeperiode på temperaturer rundt -20 som medførte at jeg måtte droppe trening noen dager er jeg fornøyd med januar. 

Jeg har også prøvd å trene jevnlig styrke i slynge gjennom hele vinteren. Det er morsomt at jeg kjenner at dette hjelper, det går mye lettere å stake i år enn tidligere. Jeg kjenner at jeg har mer styrke spesielt i kjernemusklaturen enn tidligere. Det er veldig motiverende når enn merker at den innsatsen en legger ned i treningen betaler seg:-) Dette gir motivasjon til å fortsette videre. 

 

Tilbake, nå kan det bare gå oppover....

Her er jeg igjen, har hatt behov for en liten pause. Inspirasjon for å blogg har absolutt ikke vært tilstede. Har vært gjennom en litt utfordrende periode, hvor jeg har vært nødt til å prøve å fokusere på meg selv. Psykisk har jeg vært langt nede, og da følger gjene den fysiske formen etter. Jeg har trent, gått masse på ski, men dette er stort sett det jeg har gjort også. Alt annet har vært et ork.

I november fikk jeg beskjed om at jeg hadde unormalt store celleforandringer i limorhalsen. Og uka før jul fikk jeg beskjed om at jeg mått inn og fjerne deler av denne. Dette var ikke en hyggelig beskjed like før jul. Jeg prøvde så godt jeg kunne å holde humøret oppe slik at dette ikke gikk utover resten av familien. Jeg fant terapi i lange skiturer, hvor jeg kjente at kroppen fungerte og delig vintervær og skiføre ladet bateriene mine slik at jeg kom meg gjennom dagene. Da jeg fikk beskjed om operasjonsdato, ble det litt lettere å håndtere. Da slapp jeg å vente i uvisshet lenger. Selv om dette er en rutineoperasjon, og sjansene for å bli kvitt dette er veldig store ble jeg preget. Jeg gruet for operasjon -jeg er ikke noe særlig glad i sykehus, blod, sprøyter osv så tanken på operasjon med full narkose gjorde meg ganske nervøs.

Mitt skiparadis -Sjusjøen!

En tidlig morgen på vei til Midtfjellet på Sjusjøen.

Nå er det to dager siden operasjonen og alt gikk helt fint. Har nesten ikke hatt smerter i etterkant bortsett fra litt murringer i magen. De første dagene var jeg ør og trøtt, men nå føler jeg at jeg på vei oppover til det normale. MEN jeg skal ta det med ro i ca to uker. Og det er ikke lett når det er et par minus, strålende sol og nydelig forhold for ski..... Men jeg prøver å se på dette som en restitusjons periode som jeg skal komme styrket ut fra!


Nå er ikke dette det eneste som har vært litt vanskelig i det siste. Jeg er også på jakt etter jobb. Søknader er sendt, noen hører jeg ikke fra, vært på et par intervju, men så blir det stille. Dette er heller ikke helt lett, og det bygger ikke akuratt opp troen på meg selv. Ikke så greit når kompetansen min ikke er etterspurt her jeg bor. Jeg har vært inne på omskolering og videreutdanning. Men motivasjonen har ikke vært på topp for dette.
Men så skjønte jeg det: fra bunnen kan det bare gå oppover, og det er KLART JEG KAN. Jeg må bare bestemme meg for det. Og kanskje se på alternative jobb muligheter. Så nå har jeg begynt å se litt lysere på tilværelsen. Kanskje jeg kan bruke de to ukene med treningsfri til noe annet konstruktivt i livet mitt.

Kommer eget innlegg om vinterens skitrening, og der har det vært spesielt en stor opptur:-)

Kulden hindrer ikke godt skiopplevelser, her med kuldemaske og 22 kalde grader.

Trengs det ord.....