Birkebeinerrennet 2013

Årets renn vel gjennomført. Jeg er nå den stolte innehaver av sølvmerket, etter gårsdagens prestasjoner. Kom meg i mål på tiden 4.42, og veldig fornøyd.

Før start

Dagen startet allerede kl 04.00, da var det å stå opp få i seg litt mat, kontrollere at alt utstyr var med, startnummer, brikke, pulsklokke osv. Bussen som vi tok til Rena gikk kl 5. Prøvde å sove litt på bussen, men fikk ikke til det i år, satt i stedenfor å bygget meg mentalt opp til løpet. Så for meg løypa, hvor fort jeg skulle gå, og ikke minst hvor deilig det skulle bli å passere målstreken.

Trøtt og spent på bussen.

Været var ikke fult så bra som vi håpet på. Det var lett snøvær om natta og utover formiddagen, og gradestokken viste -8 da vi ankom Tingstadjordet. Jeg startet i pulje 18, kl 9.35 Så jeg tilbragte noen timer i bussen. Kjekt å ta klubb buss som står frem til kl10, så man slipper å gå ute og fryse. Disse timene brukte jeg til å spise litt, stå i do kø, og prate med de andre på deltakerne. Mannen min var ute og prøvde skia, og kom tilbake og meddelta at både feste og glien var bra. Siden mine ski var likt smurt som hans utsatte jeg å teste skia.Planen var å ta en liten testrunde rett før start, men siden det ble litt hektisk rett før start fikk jeg ikke gjort dette. Men skia var fantastisk, feste var bra og jeg glei bra på dem -tross det trå føre.

Kosten

Frokosten hjemme besto av cottage cheese med blåbær (ikke like lett å få i seg mat kl 4 om morgenen). I bussen spiste jeg en liten pose med nøtter, frukt og sjokolade. Omtrent tre timer før start spiste jeg brødskiver med ost og skinke. På dette tidspunket følte jeg meg ganske metta, men visste at jeg kom til å trenge all denne næringen. Drakk jevnt hele morgenen både vann, sportsdrikk fra yt og ringer. 15 min før start fikk jeg i meg en carbloader fra enervit.
Med meg i sekken hadde jeg to geler fra enervit (fikk bare i meg litt av den ene under rennet), og chia frø utblandet i sportsdrikk. På matstasjonene passet jeg på å få i meg sportsdrikk og vann. Greide ikke å spise noe fast føde, tok meg ikke tid til å stoppe noe særlig (med tanke på at jeg ville prøve på merket), og da var det vanskelig å tygge.
I etterkant føler jeg at næringen hjalp meg bra, riktig mengde og innhold. Jeg var nede og "lukta" i kjelleren et par ganger, fikk i meg noe næring og kjenta at kroppen våknet til liv igjen. Fantastisk følelse og kjenne at jeg har mer å gi og klarer å gi på litt ekstra selv om jeg begynte å bli sliten.

Rennet

Pulja gikk veldig jevnt i starten opp til Skramstad. Det var tett med løpere i alle spor, og veldig vanskelig å gå forbi. Men heldigvis var det et tempo som passet meg bra. Det var deilig å ha bra feste slik at jeg fikk gode fraspark og kunne utnytte glien på skiene. Jeg har trent mye på teknikken i vinter, og det hadde jeg god utbytte av i går. Det er morsomt å kunne gå forbi andre løpere, når jeg har lavere frekvens på frasparkene og glir lenger på skia. Det sparer jeg en del krefter på.

Før start fikk vi høre at det var vindstille, og lett snø. Men det stemte ikke helt, på Dølfjellet og Raufjellet blåste det og var utrolig surt. Eneste tanken min da var at her vil jeg ikke være -jeg må gå fort. Satte inn et ekstra gir, og henta mange på vei oppover bakkene.

Morsomt å komme på Kvarstad og se at jeg lå ca 5 min før merkekravet ved denne passeringen. Det gav motivasjon for å gå på videre. Men partiet fra Kvarstad til Midfjellet er tungt -veldig tungt. Greide heldigvis å holde farten, men måtte gå i meg selv litt da. Det var fristende å roe ned da. Jeg er glad for at jeg har fått gått denne strekningen litt i vinter, det var lettere å motivere seg når jeg kjenner terrenget og vet hvor lange bakkene er. Og plutselig var jeg på toppen av Midtfjellet.

Nå var det blitt veldig tåkete, men ikke noe mer snø heldigvis. Stakepartien fra midfjellet til Sjusjøen gikk overaskende greit. Jeg staket forbi mange, sa til meg selv at det er nå jeg må gi på, siden jeg er litt pinglete i utforkjøringene ned fra Sjusjøen så måtte jeg ha litt tid å gå på.
På Sjusjøen kunne jeg igjen konstatere at jeg lå an til merket med god margin. Et lite fall i en tuforkjøring, men ingen alvorlige konsekvenser heldigvis. Nede på flata fikk jeg pålyll av nye krefter, tror nok det bare var litt adrenalin kikk av hva som ventet på stadion, for jeg var utrolig sliten. På vei opp Dæhli haugen hørte jeg rop fra mann og barn som stod og heia. Det gir altitd litt ekstra motivasjon for å få ut siste rest av krefter. Staket inn oppløpet og klarte merkekravet med ca 20 min, det var utrolig morsomt:-)

Resten av dagen i dag nytes i sofaen, med veldig god samvittighet.