Vinterferie på barmark.

Årets vinterferie finner sted i Stavanger, hjem og besøke mor og far. Har alltid satt pris på å komme her til litt vårligere strøk enn Lillehammer, men akkurat i år gjør det meg litt nervøs å tilbringe ei uke uten snø med kun tre uker igjen til Birken.
Startet dagen med en løpetur på tørr asfalt i dag. Og det kjennes godt at jeg ikke har løpt særlig i vinter.
Planen var jo å ha en løpetur i uka hele vinteren, men det har jeg ikke klart. Jeg har kun prioritert ski .

I går var jeg litt tung i beina etter Søre Ål runden, skulle vel bare mangle etter 4 mil på ski hvor jeg virkelig gav alt jeg hadde. I dag tenkte jeg derfor å ta en helt rolig restituskonsøkt, beina føltes som bly. Sikkert en kombinasjon av søndagens renn og at jeg ikke har løpt på lenge.

Det endte med 7,4 km, ca 45 min. Det gikk sørgelig tregt.
Planen for resten av uka er å få til to intervalløkter, helst motbakkeintervall. Og så litt styrke.

Søre Ål runden

I dag gikk jeg Søre Ål runden. Bestemte med på mandag for å delta. Skulle egentlig jobbe i dag, og siden jeg i løpet av de fire siste ukene har hatt to uker uten trening - ei uke med opptrening (da var jeg tung og treg i kroppen) - siste uka hadde jeg en kjempetur på tirsdag hvor kroppen fungerte optimalt. Men var utrolig spent før start i dag. Hadde håp om å klare å seede meg opp noen puljer i Birken. Dagens løype var 40 km, og kjent for å være utrolig tøff. Selv synes jeg Birken er lettere. Det starter med 11,5 km med 250 stigning i høydemeter. Resten av løypa går mye opp og ned. En del bratte fiskebeinsbakker, og bratte svingete plogebakker ned igjen.
Jeg et altfor pysete i utforkjøringene, så het taper jeg en del.
Mellom to og tre mil var jeg helt ferdig, visste ikke hvordan jeg skulle klare å fullføre. Men hadde satt meg et mål om å ligge på en gjennomsnittsfart på 5 min på kilometeren. Og da jeg sjekka farten på klokka ved 30 km var jeg overrasket over at gj.farten var 4:45. Dette gav meg den motivasjonen jeg trengte for å stå på videre.
Mange slet med glatte ski, men slapp heldigvis dette. Min eminente smører hadde gitt med perfekte ski . De glipptaka jeg fikk kom av at jeg var sliten og ikke greide å ta ordentlige fraspark. Pverlykkelig over å komme i mål på tia 3:07.
38 min fortere enn da jeg gikk for to år siden. Etter målgang var det deilig å komme fort hjem, deilig å bo 5 min fra stadion:-) resten av dagen er tilbrakt i sofaen med et fornøyd smil om munnen!

Tilbake i treningsmodus.

Etter pausen har jeg nå gjennomført tre ski turer. Det har gått gradvis bedre for hver tur.
Søn: 8,16 km, 44 min
Tir: 16 km, 1t 30 min
Tor: 16 km, 1t 19 min
Hadde tenkt meg en langtur i dag (fredag), men når jeg våknet i dag verket det i kroppen, og valgte derfor å ta en hviledag. På grunn av tidsmangel i helga utsetter jeg langtur til tirsdag, og satser på en kort og hard intervall økt i morgen. I vinter er vi så heldig å ha kjørte løyper 100 meter fra huset. Dette gjør det mulig å ta en skitur uten å måtte bruke unødvendig mye tid på bilkjøring, som skigåing ofte medfører. Deilig å kjenne at formen gradvis kommer tilbake.

Ellers går jeg og vurderer om jeg skal gå et seeding renn før birken. Har veldig lyst til å komme meg opp noen puljer, etter fjorårets resultat ligger jeg i pulje 20. Men problemet er at jeg jobber veldig mange lørdager, da de fleste renn går. Derfor vurdere jeg nå enten Ingalåmi 30 km 9 mars, eller halvbirken 10 mars.

Selvrealisering, et elementært behov.

Alle mennesker har behov for å realisere seg selv på en eller annen platform. For noen er jobben viktigst, andre et perfekt hjem, barn, trening, hobbyer og så videre. Det finnes et utall forskjellige arenaer hvor vi kan hevde oss. Jeg tror det ligger et behov i de fleste mennesker for å ha sin arena hvor de kan få utfolde sine evner og få mestringsfølelse.
Klisjeen om menn i 40 års krise som kjøper det beste utstyret til birken og setter alt inn på å klare merket kjenner de fleste til. Men det blir for dumt å ta alle under en kam, ja det finnes nok noen av disse stereotypene, men langt i fra alle.
Jeg innrømmer gjerne at jeg er bitt av birken-basillen. Men for meg startet det ikke som et merkejag. Jeg hadde ikke trent noe særlig før jeg fikk barn. Men hadde et ønske om en livsstilsendring. Og skigåing var noe jeg overhode ikke hadde noe erfaring med. Så for meg så var mitt første mål ved å delta i birken at jeg skulle bevisa at dette kunne jeg klare. Selv om jeg ikke var født med beina på det snøfattige sør-vest landet, så skulle jeg greie å gå de 54 km over fjellet på ski.

-Og det greide jeg. Den mestringsfølelsen jeg fikk da var så berusende at jeg bestemte meg at dette skulle jeg gjøre igjen.

Jeg er mamma, tre barn som krever mye tid og oppmerksomhet.
Jeg er kone, med en mann som er mye borte -dermed faller det meste husarbeid og oppfølging av hjemmet på meg.

Men når jeg trener er jeg bare Marthe. Da er det jeg som er i fokus, da kobler jeg av og samler energi. Og dette ikke bare drypper, men det "høljer" av gode gevinster fra min trening på de rundt meg. Jeg blir i bedre humør, jeg får mer overskudd. Jeg må ta vare på meg selv for å kunne ta vare på de rundt meg. Jeg må være glad i meg for å kunne vise glede til de rundt meg.

Nå i høst og vinter har jeg ikke jobbet så mye, jeg har derfor ikke hatt en "karriere" arena jeg har fått mestringsfølelse av. Jeg har vært mest hjemmeværende og tatt meg av barn, hus og mann. Og da har jeg opplevd at min treningsarena har blitt veldig viktig for meg. Det har blitt MIN arena. Der jeg har satt meg mål, som har blitt mye viktigere enn det jeg har opplevd tildligere. Selv om jeg ikke er noen supermosjonist, og ikke har noen supre resultater å vis til, så har jeg mulighet til å forbedre meg ut fra mitt utgangspunkt. Og siden jeg nå har muligheten til det lar jeg meg oppsluke av denne bobla det er -merket i birken. Ser at dette er et mål jeg kan klare hvis jeg har en god dag og alt klaffer neste halvannen måned. Alle trenger følelsen av å mestre noe, det gir selvtilit og selvtilfredshet. Bare det at jeg klarer å forberede meg gir en stor glede, men det hjelper på motivasjonen på treninger å ha et konkret mål å jobbe mot. Da blir det lettere å yte ekstra, og gi den litte ekstra innsatsen.

Så nå midt i min frustrasjon mellom alle jobbsøkander, og usikre jobbsituasjon er det nødvendig for meg å holde på den arenaen jeg føler gir meg inspirasjon til å stå på videre.

Jeg er så glad for at jeg oppdaget treningsgleden. Foruten familien min er det netopp den jeg klamerer meg til nå. Så løser seg nok resten også.....

Endelig igang med trening igjen!

I dag kom jeg meg ut på min første skitur etter 13 dager pause. Var mentalt forberedt på at det kom til å bli tungt, både det å komme seg ut og selve turen. (Selv om jeg har lengtet etter å komme meg ut på trening nå i disse dagene, så er det rart med det når en endelig kan trene igjen. Jeg vet at det kommer til å bli tungt å komme i gang igjen,så det er nesten som om kroppen leter etter unnskyldninger for å kunne utsette det enda lenger.)
-det ble tungt! Teknikken satt ikke, måtte virkelig fokusere på frasparket for at jeg ikke skulle glippe.
Hadde bestemt meg for at det skulle være en ekstremt rolig tur. Men å gå ski på en søndag formiddag med løypa full av folk var kanskje ikke det lureste da. Det vekker nemlig konkurranseinstinktet mitt. Jeg må liksom gå forbi alle de som går litt saktere enn meg, og når jeg først har gått forbi må jeg jo liksom holde farten oppe. Vet det er litt tåpelig, men kan liksom ikke hjelpe for det:-) det var jo morsomt å kjenne at kroppen virker også.

Hadde tenkt å ta Ingalåmi løypa, 15km. Men etter 4 km kjente jeg at det blei litt mye. Så da var jeg fornuftig og snudde.

Km: 8,16
Tid: 44 min

Det var godt for en veldig sliten mamma å få en god klem fra minstemann når jeg kom hjem!

Treningspause...

Nå har jeg ikke trent på 12 dager. Det gjør vondt i kroppen når jeg tenker på det. Holder på å gå på veggen av frustrasjon. Det kribbler i beina, nå vil jeg ut snart. Heldigvis nærmer den pålagte treningspausen etter operasjonen seg slutten. Har bestemt at jeg skal prøve en kjemperolig tur på ski i morgen. Kan nesten ikke vente:-)

Imens fordriver jeg tia med kafé besøk, og ei god bok. Husker ikke sist jeg gjorde det på en lørdag:-)

Romjulsrennet 2012

Siden jeg hadde fått gått såpass mye på ski i desember bestemte jeg meg for å delta på Romjulsrennet på Sjusjøen den 30.des. Dette er et renn på 23km i flotte naturomgivelser. Når jeg skal delta på renn er jeg altid spent på hvordan nivået mitt er, jeg sjekker alltid ut tidligere års resultatlister. Jeg er ikke noen toppløper, og vet at jeg kommer i bakerste pulje. Jeg konkurerer med meg selv, (liker ikke å innrømme det) men har alikevel litt angst for å bli helt sist.... 

Det var vanskelige smøreforhold, rundt null. Så det ble en del testing av ulike smøringer før feste satt. I motsettning til løping er dette alltid et usikkert moment ved skigåing. Synes det er veldig greit at jeg ikke smører selv, men kan sette dette bort, har ikke nok erfaring enda slev. 

Jeg hadde satt meg et mål om å komme under 2 timer, kom i mål på tiden 1:48:19, Kjempefornøyd:-) Det var vanskelige smøreforhold, rundt null. Så det ble en del testing av ulike smøringer før feste satt. 

Vi hadde invitert gjester, så vi (jeg om min mann, han gikk også) heiv oss i bilen skulle hente unger og hjem og lage middag. Stakk en tur innom butikken på Sjusjøen, i mens sjekket mannen min resultatlistene på telefonen. Og jeg kom på andreplass i min klasse, dette medførte jo premie!!! Noe jeg i min villeste fantasi ikke hadde drømt om. Dermed måtte vi jo snu og hente denne. 
Fikk med meg to flotte hadeland rødvinsglass. Min første premie i et sportsarrangement! Så stolt er det lenge siden jeg har vært. Utrolig morro.

Og en STOR takk til elsklingen min som er min personlige smører og motivator:-)

Trening i desember og januar

Fokuset når jeg trener er i hovedsak på teknikk og lengde. Jeg er ikke noe glad i intervalltrening, hverken på ski eller løping. Foreløpig har jeg hatt fremgang uten å måtte trene intervall, men går og tenker på at dette er noe jeg burde ta inn i treningen min.
I løpet av ei uke prøver jeg å ha ihvertfall en langøkt på 2-3 timer, en terskeløkt hvor jeg prøver å kjøre hardt, 1-2 timer. Terskeløktene har jeg gjerne tatt sammen med mannen min, som er en del bedre enn meg, slik at jeg blir nødt til å kjøre på for å holde følge. Jeg synes det er lettere å presse seg når jeg skal henge på han, enn hvis jeg skulle gått alene. Den siste faste økta er ei økt på 1-2 timer hvor jeg tenker på teknikk, går gjerne litt uten staver, staker mye og prøver å dra opp tempoet litt i oppoverbakkene for å få opp pulsen skikkelig.
Har jeg hatt tid og anledning har jeg gjerne tatt ei fjerde økt hvor jeg bare har gått og latt kroppen og ikke  bestemme fart og distanse.
I tillegg har jeg prøvd å få til et par styrkeøkter i slynge i løpet av uka. Det er godt å føle at de styrkeøktene jeg har hatt i sommer og høst har gjort nytten når jeg står og staker. Kjenner at jeg er sterkere i både armer og kjenemusklaturen i vinter enn det jeg har vært tidligere. 

 I desember fikk jeg notert ca 126 km på ski, så mye har jeg ikke fått på ski i desember før. Så det lover bra for resten av sesongen. Flott skiføre på Sjusjøen og fri på dagtid gjorde dette mulig. 

I januar ble det ca 127 km, så også dette ble en bra måned. Selv om jeg var forkjølet et par dager, og en kuldeperiode på temperaturer rundt -20 som medførte at jeg måtte droppe trening noen dager er jeg fornøyd med januar. 

Jeg har også prøvd å trene jevnlig styrke i slynge gjennom hele vinteren. Det er morsomt at jeg kjenner at dette hjelper, det går mye lettere å stake i år enn tidligere. Jeg kjenner at jeg har mer styrke spesielt i kjernemusklaturen enn tidligere. Det er veldig motiverende når enn merker at den innsatsen en legger ned i treningen betaler seg:-) Dette gir motivasjon til å fortsette videre.