Livet som mamma...

I dag skulle jeg liksom ut på langtur.... Etter 10 min ringer telefonen, fra barnehagen...(aldri et godt signal når barnehagen ringer). Minstemann hadde skada seg, lå i halvsvime, grein og ropte på mamma og ville ikke roe seg. En del av meg tenkte typisk, skal jeg aldri få gjennomført denne langøkta mi, mens morsinstinktet mitt ikke kunne komme meg fort nok til barnehagen. Ja ja, slik er livet som mamma -uforutsigbart men utrolig verdifult.
Det må jeg ofte minne meg om de dagene jeg blir frustrert over at jeg ikke får tid til å trene, fordi jeg mangler barnevakt eller dagene blir fullt opp med aktiviteter som angår ungene. Jeg tar meg av og til i å glede meg til de blir større og mer selvstendige, da blir jeg litt irritert på meg selv. De er fantastiske i den alderen de er nå, de blir jo egentlig så altfor fort store og selvstendige. Dette prøver jeg å minne meg på hver dag, og heller verdsette de dagene jeg får en time eller to til trening. Trening er jo bare en hobby, mens ungene er livet mitt!

Uka mi...

Mandag:

Langtur stod på programmet, drømmedag med fint vær barnefri og hele formiddagen alene! Startet i rolig langturtempo, måtte kjempe litt for å holde pulsen nede (må prøve å bli flinkere til å deffinere treningene, trene hardere på de harde øktne, og roligere på de roligere. Har hatt en tendens til at alle treningesøktene mine har hatt samme intensitetsnivå....). Etter 30 min fikk jeg tlf fra legen (av og til dumt å ta med tlf på løpetur, men tilfelle syke barn, foto, musikk pleier jeg stort sett å ta den med), hadde time senere på dagen fikk spm om jeg kunne komme tidligere -jeg er et ja menneske så jeg sa ja til det. Selv om det ikke ble noen langtur på meg den dagen....
tid:42min
avstand: 6,5km
fart: 6:30
gj.puls 145

Tirsdag:

Styrke i slynger

Onsdag: 

Hviledag

Torsdag:

Harøkt, deilig å springe litt fortere enn det jeg har gjort i skogen de siste månedene. Kan jo ikke sammenlige farten på paddeflat grusvei og kuppert skogsterreng, men det var godt å se 5 tallet igjen, lenge siden sist:)
tid 43min
avstand 8km
fart 5:26
gj.puls 161

Fredag:

Motbakke intervall, med staver (eller er det elghufs det heter???)
4 drag på 6 min hver.
tid 1t 5min inkl oppvarming og nedtrapping.

Lørdag:

Hviledag

Søndag:

Dugnad med å sette opp lavvo i barnehagen, lagde tau-klatre-park.
Planen var å løpe etterpå, men litt sliten og lite motivert ble det istedenfor styrketrening i slyngene.


I morgen SKAL jeg på LANGTUR!!!

Evaluering av barfotsko

Nå har jeg løpt med barfotskoa mine i 2,5 mnd. Og det er på tide med en liten oppsumering. Ryggen har i samme periode gått fra vond til mye bedre. Det er nok flere faktorer som har spilt inn på dette, men jeg er overbevist om at endret løpeteknikk og hovedsaklig løping i svært kuppert terreng har vært gunstig. Synes det er utrolig deilig å løpe med en sko med så tynn såle i terrenget. Jeg opplever at det er lettere å løpe på glatte steiner og sleipe røtter når jeg har en sko som former seg etter underlaget. Med en normal terrengsko som er solid og kraftig så vil en ikke oppleve samme "nærkontakt" med underlaget.
Når en løper med en sko uten demping må en lande mer på forfoten, dette opplevde jeg at ikke var noe særlig problem når jeg løper i skogen, for i ulendt terreng så har jeg hatt denne løpeteknikke tidligere, uten egentlig å være klar over det.  Var kanskje litt ekstra stiv i leggene de første turene, men dette gikk fort over. Men på vei til skogen har jeg en strekning på ca 200m med asfalt, opplever denne strekningen som mindre behagelig. Synes det er vanskeligere å lande på forfoten på så hardt underlag. Det krever nok mer trening for å vendte foten til dette enn i terrenget. Jeg får se etterhvert om jeg får teste ut mer av dette. Men av hensyn til ryggen (og råd fra kiropraktor) så har jeg nesten utelukkende holdt meg i skogen de siste månedene. Derfor er jeg litt spent på vintersesongen, nå er snart mine kjære skogsstier nedsnødd for vinteren. Og selv om det meste av treningen nå fremover kommer til å foregå på ski, vil jeg prøve å ha minst en løpetur i uka for å opprettholde løpeformen. Bør det siden jeg har planer om maraton i midten av juni. Så nå skal jeg teste ut mine kjære barbeint sko på grus og snø, så får vi se om jeg blir like fornøyd med det. Fordelen med barfotsko og ikke fivefingers er i hvertfall at jeg slipper å kjøpe spesialsokker når temperaturen synker og sokker bli påkrevd.

Liten og lett!

Som jeg har srevet tidligere ble jeg veldig inspirert av boka "født til å løpe", og det var etter å ha lest de teoriene som ble presentert der at jeg fikk lyst til å prøve sko uten demping. Jeg har opplevd at dager ryggen har vært veldig vond og jeg har tatt meg en løpetur i terrenget, så har jeg blitt bedre etterpå. Så jeg er styrket i troen på at mennesket et "født til å løpe". I hvertfall for mitt vedkommende er ikke en ekstra ryggvirvel et hinder for å fortsette å løpe (slik jeg fryktet i sommer), men derimot så har det blitt en enda sterkere motivasjon for å fortsette å løpe for å holde smertene borte. Det kan jo ikke bli bedre - gjøre det jeg liker for           å holde smertene borte:-)

Kort oppsumert:

• bedre kontakt med underlaget
• bedre løpsfølelse, 
• like foreløpig ikke å løpe på asfalt med dem
• forfot-løping falt seg helt naturlig i terrenget

Kan absolutt anbefale barfotsko, spesielt for løping i terrenget!

Høstferie og høstforkjølelse

Det er så typisk, når ferien kommer dukker også sykdom opp..... Vi har ikke vært sengeliggende, men litt små snufsete alle mann. I høstferien tok jeg med ungene til mine foreldre i Stavanger. Med meg i bilen hadde jeg også rulleski, slynger, joggesko og store planer om å trene MYE.... En slags treningscamp:-) Men våknet opp med sandpapir i halsen og et tungt hode. Fikk trent litt i slynga, gått litt tur og en bitteliten intervall økt, mer tok jeg ikke sjansen på. Ville helst ikke forverre situasjonen. Og kanskje like greit, for Stavanger bød på skikkelig vestlands høstvær.... MYE regn og vind, ikke så kaldt men surt nok. Så det ble ikke treningscamp, men restitusjonscamp :-) Greit nok det.

Gikke meg en tur i byen i går, skikkelig flotte høstfarger om dagen.

I høst har vi som familie gjort noen prioriteringer, jeg skal ikke jobbe så mye. Siden mannen min er delvis ukependler og med små i huset fungerer det ikke at jeg jobber fult (prøvde i 8mnd, og det holdt på å knekke oss alle). Nå skal jeg ta meg en pause, og komme til hektene igjen. Det er mye som har blitt dyttet til side i en hektis hverdag som jeg nå skal prøve å rydde opp i. Dette gjelder både fysisk rydding, men vel så mye mentalt. Jeg prøver å roe tempoet og å være tilstede, og ikke tenke for mye på alt som burde vært gjort og som skal gjøres. Jeg vil helst bare være 100% tilstede her og nå. Det er faktisk ikke så lett å roe ned  som det høres ut som. For det første er listen over "burde gjort" og "skal gjøre" veldig lange og den dårlige samvittingheten liegger der og ødelegger mye. Men samtidig kommer det mange tanker og "grums" opp når man får tid til å kjenne etter.
Det er her trening kommer inn. Det er utrolig viktig for meg å komme meg ut å trene. Under lange løpeturer alene får jeg virkelig rensket opp i hode mitt. Trening har også fått en annen betydning for meg, siden jeg ikke jobber så mye lenger så er fremgang på treningsfronten blitt viktigere enn før. Det handler om at jeg ønsker å prestere på en front her i livet. Og for øyeblikket så er ikke karriere aktuelt, derfor fokuserer jeg nå først på familien og så trening. 

I dag skal jeg ut og teste formen igjen. Foreldremøte ikveld, og siden barnevakten kommer litt tidlig rekker jeg en liten løpetur, hurra:-)

Flott by!