Sentrumsgateløp i Kongsvinger

I dag deltok jeg på sentrumsgateløp, 10 km. Det var min kjære som hadde sett seg ut dette løpet -og da blir jeg selvfølgelig med! Vi fant ut at vi ville gjøre litt ut av det, og la oss inn på hotell kvelden før. Godt med litt voksen alenetid i en hektisk hverdag.

Deilig å gå ut og spise middag og kunne ligge på senga å slappe av resten av kvelden -optimal oppladning til løp! Og ikke minst å kunne sove til vi våknet av oss selv (hos oss har vi ikke hatt mye bruk for vekkerklokke de siste 8 årene -vi har våre egne levende klokker som stort sett har fått oss opp mellom 5 og 6). 

Deilig å starte dagen med å gå til ferdig frokostbuffet:-) små hverdagsgleder!

Det var gråvær, og regnet kom et par timer før start. Ja ja, ikke noe å gjøre med det. Heldigvis ikke varmt og streikende sol - som jeg mener var grunnen til at jeg ikke kom under 50 min på hamarløpet 25 mai i år. 

Vi fikk startnummer og starta og varme opp, kroppen kjentes fin ut. Spent på løypa, skulle springe to runder på 5 km.

Da startskuddet gikk fulgte jeg strømmen, da jeg så på klokka fikk jeg litt kalde føtter 4:33 første km, dette tempoet kan jeg ikke holde -da sprekker jeg. Prøvde å roe ned, andre km var tempoet 4:37 -fremdeles for fort. Roa ned litt, og kom inn i en fin flyt. Beina var fine og jeg hadde god flyt, begynte å drømme om 48 tallet....

Men etter 5 km merka jeg murring i magen -NEI. Ikke i dag! En alvorlig mageknipe var på vei. Tenkt bare på å komme meg fort i mål og komme meg på do. Men det er jammen ikke lett å øke farten med magesmerter. Gikk grei nok til det var to km igjen(tapte ca 3 sek på gjennomsnittstiden totalt per km), de siste to km var VELDIG ubehagelige. Tape nok enda litt her -uten at det var beina sin skyld....

De offisielle resultatene har ikke kommet enda, men klokka mi viste 49:48. Og i dag sier jeg meg fornøyd med det. Jeg kom jo under 50 som var hoved målet mitt.

Nå ligger jeg med restitusjons strømper og lader opp til sykkeltur i morgen:-)

Vi rekker det vi vil!

Motivasjonen er på topp om dagen, kan liksom ikke få trent nok -og kroppen fungerer bra. Det er fantastisk å ha en slik periode. De siste ukene har vært fulle av avslutninger, fotballtreninger -kamper, brursdagsfeiringer med mer. I slike perioder er det spesielt viktig for meg å få tid til litt trening, hvis jeg ikke får til det daler fort energien og dermed også humøret mitt. Alle i huset vet at mor må trene, og det blir heldigvis respektert og akseptert:-) en må bare være litt kreativ for å få presset inn ei økt, og ikke minst senke kravene for hvilke andre ting som skal prioriteres. Blandet annet rekker gjerne ikke klær å komme fra tørkestativet og inn i skapet før de blir brukt igjen, gulvene burde nok vært vasket oftere, sengetøy skiftet oftere, men det får gå. Er ganske sikker på at stemningen i familien hadde vært dårligere hvis alt skulle vært på stell før trening ble prioritert -da hadde det nemlig ikke blitt tid til så mye trening. Og inenting smitter like fort som dårlig humør! Vi rekker det vi vil rekke.

Tirsdag hadde jeg min første intervalløkt på sykkel, i slak motbakke. Ble litt frustrert av at pulsen aldri kom særlig høyt -ca 156 på dragene. 

Har blitt tipset om at jeg bør finne meg en brattere bakke neste gang. Så det skal prøves neste uke.

I dag sprang jeg igjen -fartslek i birkebeinerløpet traseen. Fartslek er blitt en favoritt, ikke så flink til å kjøre intervall etter et helt fast skjema, liker bedre å dra på der det passer i terrenget, og med ulik varighet på lengden intensiteten er på topp. Det var en fryd å løpe i dag, beina var fine og farten kom greit opp. En god følelse siden jeg skal springe sentrumsgateløp på Kongsvinger på lørdag, 10 km asfalt -akkurat nå gruer jeg meg litt. Dette er en distanse jeg egentlig ikke liker, vil helst springe litt lenger. Men min kjære ville delta, så jeg heiv meg med. Har mål om å komme under 50 min.

Uka etter birkenløpet

Som regel pleier jeg å ta det rolig første uke etter konkurranse, men greide ikke det helt denne gangen. Jeg var nok litt høy (og er det vel litt enda) etter å ha greit merket. Så motivasjonen for å trene hardt mot rittet i slutten av august var på topp. Beina trenger å venne seg til sykling, så jeg var utålmodig etter å komme igang. En gjen på jobben sykler sammen på tirsdager etter jobb, så jeg heiv meg med. Ukas tur var opp til pellestova, en runde med mye stigning, jeg var smart nok til å hoppe av før dette og tok en runde uten for mye stigning, og endte opp med en tur på 4 mil, helt greit -men hodet ville mer.

Onsdag skulle jeg være med min datter på terrengløp. Jeg heiv meg med -tenkte at 2 km skal gå grei selv med tunge bein. Men det er en grunn til at jeg liker å løpe lang og ikke kort og fort. Det var forferdelig tungt, forferdelig tung i lårene, blodsmak i munn og det reiv i lungene, ikke mye godt. Men jeg fikk nå opp pulsen!

Fredag fikk jeg overraskende tid til en liten sykkel tur, 27,7 km. Lørdag stod det bursdagsfeiring på planen. Forberedelser til dette er ikke det morsomste jeg vet, så for å holde humøret oppe måtte jeg bare ha meg en løpetur. Fant fort ut at dette var en dag da jeg bare kunne løpe og løpe. Flott vær, beina var fine og det var helt fantastisk å bare løpe rundt i skogen. Hadde ikke tatt med meg drikke -skulle jo ikke ta SÅ lang tur, endte opp med en tur på 1t 40 min.
Søndag fikk vi barnevakt så da ble det en sykkeltur med min mann, gøy å trene sammen har ikke gjort det siden det etter at skisessongen slutta. Det ble en tur på 47 km.

Oppsumert trening siste uke:
Løping: 17km
Sykkel: 120 km

Bonus trening

På programmet i dag stod det lønningspils med jobb. Etter en intens treningsperiode mot birkebeiner løpet passet det godt å ta en tur ut og unne seg noen pils med kollegaer, før treningen igjen står som hovedfokus. Men da det ble avlyst var min første tanke: "ja, da får jeg tid til å sykle i kveld". 

Jeg innrømmer det gjerne, jeg er hekta, trening er blitt utrolig viktig for meg. Så lenge det ikke går ut over ungene, står det nesten øverst på prioriteringslista mi. Spesielt nå når jeg har bestemt meg for å gå "alll in" for rittet for å fullføre birkebeinertrippelen. 

Så i kveld ble det en tur på 27,7 km, 1t 22min. Kjenner at kroppen gradvis begynner å venne seg til sykling. De neste ukene vil jeg fokusere mest på å sykle mest mulig, før jeg begynner med intervaller.

Nå er det sykling som gjelder.

Siden jeg går for birkebeinertrippelen i år blir det fokus på sykling fremover. I dag hadde jeg min andre tur denne våren. Lårene var fremdeles tunge etter lørdagens løp, men det gikk bedre etterhvert som jeg kom i gang. Det var verre med føttene, de hadde fått kjørt seg i våte joggesko på løpet, og likte seg ikke i trange stive sykkelsko. Resultatet ble veldig vonde tær....

Dagens tur ble 40 km lang, brukte 1time og 57 min, fokus i dag var en rolig tur, få løpet ut av beina og bli vant til sykkel. Fokuset fremover kommer til å være mye intervall og rolige langturer. 

Målet er også å ha minst en løpeøkt i uka for å holde løpeformen ved like -og den økte kommer også gjerne til å være ei intervalløkt-fått virkelig sansen for dem:-)

Birkebeinerløpet

En flott dag, jeg er strålende fornøyd med egen innsats. Jeg klarte merket!

Kjente med en gang jeg startet å varme opp at jeg hadde en god dag, beina kjentes lette og fine ut. Det er en deilig følelse når du står på startstreken.

Var forberedt på at de 7-8 første kilometerne kom til å bli tunge, og hadde bestemt meg for å starte rolig. Planen var å løpe på ca 6 min per kilometer dette første partien, og deretter øke slik at slutt tia kom på ca 5,30 min per kilometer. Ikke alltid like lett å følge en slik oppsatt plan -men i dag gikk alt etter oppskrifte. Starten var tung, og til tider lurte jeg på om jeg hadde starta for fort. Men ved Mesnasaga var gjennomsnittsfarten min 6,03 og når terrenget flatet ut og det ble grusunderlag kom kreftene tilbake. Det er så fascinerende å oppleve hvilken evne kroppen har til å hente seg inn, og ta frem krefter man ikke tror man har. 

Nå følte jeg at jeg bare kunne øke og øke, og gj.tiden krøp sakte nedover. Ved passering ved kroken så jeg at jeg lå 7 min foran merkekravet, dette ga meg den motivasjonen jeg trenge for holde farten opp helt til mål. 

I dag var jeg så oppsatt på å gi alt, at jeg ikke engang tok meg tid til å stoppe ved drikkestasjonene. Passet på å få i meg noen slurker sportsdrikke på alle stasjonene, og to ganger tok jeg og "klemte" i meg litt banan, hadde ikke tid til å skrelle den engang i dag:-)

Fantastisk å nå sine mål, en bekreftelse på at det en gjør er riktig. Intervall er tingen, er sikker på at det har hatt stor effekt på formen min!

Nå blir det avslapping i kveld med mannen som også gjorde en super innsats og perset med nesten 20 min. Det er flott å ha denne felles interessen og kunne dele gleden, erfaringer og opplevelser. Og i morgen blir det 7 års dag med 20 gutter:-) 

Birkebeinerløpet

Jeg har ikke gitt opp bloggen, trengte bare en pause.... Og så har jeg begynt i ny jobb, og jobber nå full tid, og da må jeg prioritere... Derfor har jeg prioritert trening, og kuttet ut bloggingen. Men har savnet det, så håper jeg klarer å skrive noen små innlegg litt oftere:-)

Sist jeg skrev fantaserer jeg om å bli superbirkebeiner (merket i alle tre grener....). En av tre er i boks, i morgen har jeg mulighet for å få to av tre! Det er klart for birkebeinerløpet....

Trening denne våren:

Jeg har nå endelig klart å motivere meg for intervall, og har hatt en til to intervall økter i uka. Intervall har vært min store skrekk. Jeg blandet annet hatt motbakkeintervall, korte, lange, distanse og tid. Har ikke hatt så mange langeøkter (her kommer tidsklemma inn) som jeg hadde ønsket,men håper at jeg får betalt etter innsatsen jeg har lagt ned i intervalløktene. Stort sett har jeg trent 3-4 ganger per uke, og må si meg fornøyd med det (selv om jeg godt kunne tenke meg å trene mer, så har jeg flere å ta hensyn til).

Nå skal kvelden tilbringes i sofaen med bena høyt, og mental oppladning....