Deilig løpetur i skogen. Hadde en fantastisk tur hvor jeg hverkentenkte på fart eller distanse.

Etter en hektisk dag er ingenting som en løpetur i skogen. Det er fantastisk terapi for kropp og sjel, og jeg kommer tilbake som ett nytt menneske. Noe mine nærmeste absolutt merker! Her har jeg nettopp løpt en time i skogen rett ved der vi bor. Jeg synes det er utrolig morsomt å løpe i skogen, hvor jeg må fokusere på underlaget og se opp for steiner, røtter etc. Merker ikke at jeg begynner å bli sliten. Etter et par uker med langturer på 3-4 timer og intensive korte turer, begge deler for å forberede meg til maraton, hadde jeg bestemt meg for å bare springe etter god følelsen i dag. Og hverken tenke på puls distanse eller fart i dag. Jeg trenger noen slike turer for å virkelig kjenne hvorfor jeg er blitt så glad i løping:)

Selvdyrket agurk

Marathon debuten nærmer seg...

Lørdag 16. juni braker det løs, da debuterer jeg på marathon. Jeg har valgt Nordmarka Skogsmarathon, mest på grunn av at det er et løp som går på skogsveier, et mye mer skånsomt unnerlag enn de fleste andre marathon. Jeg bestemte meg i romjula og meldte meg på i starten av januar, for en måned siden var jeg nær ved å trekke meg på grunn av litt dårlig trening i vår. Med full jobb 3 barn og en mann som er mye borte var det vanskelig å få trent nok. Men med en ekstra innsats på treningsfronten de siste ukene, og min ekstreme vilje for å gjennomføre skal jeg klare det. Jeg sikter ikke så høyt i dette løpet, siden det er mitt første (forhåpentligvis av flere...) marathon vil jeg gjennomføre og få en god opplevelse. Det i seg selv er en seier for meg. Så får prestasjonene komme senere.
I går, pinseaften hadde jeg jeg løpetur på 27 km, det positive er at jeg ikke kjenner meg tung i beina i dag. Fremover blir det litt roligere, noen kortere hurtigere løpeturer.
Gleder meg, samtidig som jeg vet det vil gjøre vondt. Men følelsen etterpå er verdt det!